"

ARTRITT (REV 006-REV 020)

15 Behandlingsretningslinjer for artritt (REV 015)

Retningslinjer for behandling av artritt

Øyvind Palm

Læringsmål REV 015. Revmatologen skal ha god kunnskap om og selvstendig kunne igangsette og følge opp behandling av inflammatorisk revmatiske artrittsykdommer. Ha god kunnskap om aktuelle lokale, nasjonale og internasjonale behandlingsretningslinjer for revmatoid artritt, psoriasisartritt og aksial spondyloartritt.

Behandlingen av inflammatoriske revmatiske sykdommer skal så langt som mulig baseres på evidensbasert medisinske metoder. Retningslinjer, veiledere og prosedyrer bygger på slike metoder, ofte i form av kunnskapsoppsummeringer, metaanalyser og store randomiserte kliniske studier (Boudou Retlas KD, 2015). Andre typer studier, som enkeltstudier og ekspertuttalelser, har større risiko for skjevheter og feil (se kapittel om Forskningspublikasjoner).

Hensikten med retningslinjer:

  • Optimalisere behandlingsresultater.
  • Sikre en enhetlig og standardisert behandlingspraksis.
  • Bidra til rasjonell bruk av ressurser.

Begrensninger ved retningslinjer:

  • Retningslinjer kan ikke erstatte en grundig individuell vurdering av hver enkelt pasient.
  • De garanterer ikke det beste behandlingsvalget i enhver situasjon.
  • Lokale forhold, som tilgang på spesialister, avansert utstyr og økonomiske ressurser, kan påvirke anvendelsen av retningslinjer.

Hensikten med retningslinjene er således å oppnå best mulig behandlingsresultat. Imidlertid garanterer ikke bruk av retningslinjer for at de er beste valg i en hver situasjon. Retningslinjer tar også hensyn til lokale forhold som kan innebære tilgang på spesialister, avansert utstyr og økonomisk situasjon. Det resulterer i at forskjellige fagmiljøer har behov for ulike guidelines for en og samme diagnose (Mian A, 2019). Uansett kan retningslinjer ikke erstatte en kvalifisert, individuell vurdering av hvert enkelt tilfelle (ACR practical clinical guidelines, 2023).

Ulike retningslinjer:

  • Internasjonale retningslinjer: Utarbeidet av internasjonale fagorganisasjoner, f.eks. EULAR (European League Against Rheumatism) og ACR (American College of Rheumatology).
  • Nasjonale retningslinjer: Utarbeidet av nasjonale helsemyndigheter, f.eks. Helsedirektoratet i Norge (helsenorge.no).
  • Regionale og lokale retningslinjer: Kan finnes i tillegg til nasjonale retningslinjer, og er ofte tilpasset lokale forhold og ressurser.

Norsk Revmatologisk Forening utarbeider veiledere og prosedyrer for revmatologisk praksis i Norge.

Individuelle vurderinger:

Retningslinjer er et nyttig verktøy, men de må alltid sees i sammenheng med individuelle pasientbehov. Avvik fra retningslinjene kan og bør gjøres når det er medisinskfaglig begrunnet. Det er god praksis å dokumentere slike avvik i pasientjournalen.

For mer informasjon om fordeler og ulemper ved retningslinjer i eget kapittel, se eget kapittel og kapittel om kloke valg.

Samlinger av ulike revmatologiske retningslinjer 

EULAR -anbefalinger (Europeiske, internasjonale, publiserte i fagfelle-vurderte tidsskrift)

ACR -anbefalinger (Amerikanske, internasjonale, publiserte i fagfelle-vurderte tidsskrift)

BSR-anbefalinger (Britiske, internasjonale, publiserte i fagfelle-vurderte tidsskrift)

Et utvalg av EULAR-retningslinjer for artritt-sykdommer:

Norske anbefalinger/prosedyrer ved artritt og artrose

Den norske legeforeningen ved Norsk Revmatologisk Forening (NRF) har egne prosedyrer for behandling.

Litteratur

Ogdie A, 2020 (Psoriasisartritt)

Smolen JS, 2020 (revmatoid artritt, EULAR)

Nagy G, 2021 (revmatoid artritt, “Difficult to treat..”)

Mian A, 2019 (Revmatoid artritt, 22 guidelines)

Ward MM, 2019 (Spondyloartritt)

License

Icon for the Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Øyvind Palm, Ragnar Gunnarsson og Jan Tore Gran is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License, except where otherwise noted.

Share This Book