"

ARTRITT (REV 006-REV 020)

15 Behandlingsretningslinjer for artritt (REV 015)

Retningslinjer for behandling av artritt

Øyvind Palm

Læringsmål REV 015. Revmatologen skal ha god kunnskap om og selvstendig kunne igangsette og følge opp behandling av inflammatorisk revmatiske artrittsykdommer. Ha god kunnskap om aktuelle lokale, nasjonale og internasjonale behandlingsretningslinjer for revmatoid artritt, psoriasisartritt og aksial spondyloartritt.

Behandlingen av inflammatoriske revmatiske sykdommer skal så langt som mulig baseres på evidensbasert medisinske metoder. Retningslinjer, veiledere og prosedyrer bygger på slike metoder, ofte i form av kunnskapsoppsummeringer, metaanalyser og store randomiserte kliniske studier (Boudou Retlas KD, 2015). Andre typer studier, som enkeltstudier og ekspertuttalelser, har større risiko for skjevheter og feil (se kapittel om Forskningspublikasjoner).

Behandlingsretningslinjer for artritt, som for andre medisinske tilstander, har både fordeler og ulemper:

Hensikten/fordeler med retningslinjer:

  • Standardisering av behandling: Retningslinjer bidrar til å sikre at pasienter mottar en konsistent og evidensbasert behandling, uavhengig av hvor de søker helsehjelp.
  • Forbedret kvalitet på omsorg: De baserer seg ofte på den nyeste forskningen og kliniske erfaringen, noe som kan føre til bedre behandlingsresultater.
  • Hjelp til beslutningstaking: Retningslinjer gir klinikere et rammeverk for å ta informerte beslutninger om diagnose og behandling, spesielt i komplekse tilfeller.
  • Effektivisering av ressursbruk: Ved å fremme effektive behandlingsstrategier, kan retningslinjer bidra til å redusere unødvendig bruk av ressurser.
  • Pasientsikkerhet: Ved å følge etablerte retningslinjer, kan risikoen for feilbehandling og bivirkninger reduseres.

Begrensninger/ulemper ved retningslinjer:

  • Manglende fleksibilitet: Retningslinjer kan ikke alltid ta hensyn til individuelle pasientfaktorer, som komorbiditeter, preferanser og unike kliniske situasjoner.
  • Risiko for “kokebokmedisin”: Overdreven avhengighet av retningslinjer kan føre til at klinikere overser viktig klinisk skjønn og individuell pasientvurdering.
  • Treghet i oppdatering: Det kan ta tid å oppdatere retningslinjer i tråd med ny forskning, noe som kan føre til at de blir utdaterte.
  • Variasjoner i implementering: Selv med klare retningslinjer, kan det være vanskelig å sikre at de implementeres på en konsistent måte i ulike helsetjenester.
  • Overforenkling av komplekse tilstander: Artritt er en veldig kompleks tilstand, med mange forskjellige varianter. Det finnes mange individuelle forskjeller mellom pasienter. Det er derfor fort gjort at en retningslinje kan bli for enkel, og ikke treffe riktig for den individuelle pasienten.

Hensikten med retningslinjene er således å oppnå best mulig behandlingsresultat. Imidlertid garanterer ikke bruk av retningslinjer for at de er beste valg i en hver situasjon. Retningslinjer tar også hensyn til lokale forhold som kan innebære tilgang på spesialister, avansert utstyr og økonomisk situasjon. Det resulterer i at forskjellige fagmiljøer har behov for ulike guidelines for en og samme diagnose (Mian A, 2019). Uansett kan retningslinjer ikke erstatte en kvalifisert, individuell vurdering av hvert enkelt tilfelle (ACR practical clinical guidelines, 2023).

Ulike retningslinjer:

  • Internasjonale retningslinjer: Utarbeidet av internasjonale fagorganisasjoner, f.eks. EULAR (European League Against Rheumatism) og ACR (American College of Rheumatology).
  • Nasjonale retningslinjer: Utarbeidet av nasjonale helsemyndigheter, f.eks. Helsedirektoratet i Norge (helsenorge.no).
  • Regionale og lokale retningslinjer: Kan finnes i tillegg til nasjonale retningslinjer, og er ofte tilpasset lokale forhold og ressurser.

Norsk Revmatologisk Forening utarbeider veiledere og prosedyrer for revmatologisk praksis i Norge.

For mer informasjon om fordeler og ulemper ved retningslinjer i eget kapittel: se eget kapittel og kapittel om kloke valg.

Samlinger av ulike revmatologiske retningslinjer 

EULAR -anbefalinger (Europeiske, internasjonale, publiserte i fagfelle-vurderte tidsskrift)

ACR -anbefalinger (Amerikanske, internasjonale, publiserte i fagfelle-vurderte tidsskrift)

BSR-anbefalinger (Britiske, internasjonale, publiserte i fagfelle-vurderte tidsskrift)

Et utvalg av EULAR-retningslinjer for artritt-sykdommer:

Norske anbefalinger/prosedyrer ved artritt og artrose

Den norske legeforeningen ved Norsk Revmatologisk Forening (NRF) har egne prosedyrer for behandling.

Litteratur

Ogdie A, 2020 (Psoriasisartritt)

Smolen JS, 2020 (revmatoid artritt, EULAR)

Nagy G, 2021 (revmatoid artritt, “Difficult to treat..”)

Mian A, 2019 (Revmatoid artritt, 22 guidelines)

Ward MM, 2019 (Spondyloartritt)

License

Icon for the Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License

Grans Kompendium i Revmatologi Copyright © 2021 by Øyvind Palm, Ragnar Gunnarsson og Jan Tore Gran is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License, except where otherwise noted.