18 Anamnese på tidligere behandling, komorbiditet (REV 017) og behandlingssvikt (REV 018) ved artritt

Anamnese på tidligere behandling og komorbiditet (læringsmål REV 017).

Generell anamnese kartlegger tidligere behandling av ikke-revmatiske og revmatiske sykdommer, samt komorbiditet og er en del av den generelle utredningen som er beskrevet i et eget kapittel. Ved kjent revmatologisk sykdom bør en kjenne bakgrunnen for diagnosen. Beskriv gjerne hav diagnosen bygger på, gjerne basert på hvilke deler av klassifikasjonskriteriene som er / har vært oppfylt. Tidligere anti-revmatisk medikasjon og annen behandling kartlegges. Beskriv også årsaken til at behandlingen ikke er kontinuert. Eventuelle seponeringsgrunner kan være manglende effekt/behandlingssvikt, bivirkninger, intoleranse, interaksjoner, tilkomne kontraindikasjoner, autoseponering og remisjon/inaktiv sykdom (vennligst se også kapitler om målrettet anamnese ved artritt og de respektive sykdommene i Kompendiet).

Komorbiditet. Både voksne og barn med revmatisk sykdom kan ha kroniske eller akutte andre sykdommer (komorbiditet) som kan påvirke behandlingen (persontilpasset behandling) og sykdomforløpet. Disse skilles fra typiske sykdomsmanifestasjoner og medikamentelle bivirkninger. Generell skrøpelighet og høy alder er åpenbare, men også yngre personer kan ha påvirket funksjon av nyrer, lunger, hjerte og andre organer (Motta F, 2020). Anamnesen kartlegger pågående medikasjon, men en bør også aktivt spør om tidligere og nåværende sykdommer som infeksjoner (øvre og nedre luftveier, urinveier, annet), diabetes, thyreoidea-sykdom, hypertoni, annen hjerte-karsykdom, sykdom i lunger, mage-tarm, nyrer, nervesystem eller hud.

Komplikasjoner. Blant barn og voksne med kronisk artritt var amyloidose tidligere en vanlig årsak til organsvikt og død. Årsaken var høy inflammasjon over mange år. Med dagens behandling er amyloidose sjelden, men ses i forløpet av familiær middelhavsfeber (FMF). Blant barn med aktiv systemisk JIA eller juvenil SLE ses imidlertid alvorlig akutt forverring av inflammasjon og allmenntilstand ved makrofag aktiveringssyndrom (MAS/LHL). Ofte utløses MAS/LHL av en infeksjon. Ved revmatoid artritt er konvensjonelle og  opportunistiske infeksjoner, samt kardiovaskulær sykdom de vanligste komorbiditeter nå (Turesson C, 2016). Årsakene til overhyppighet av infeksjoner skyldes delvis immundempende legemidler (csDMARDs, bDMARDs, tsDMARDs, kortikosteroider) som øker infeksjonsrisikoen. På den andre side er det ønskelig å behandle inflammasjon over lang tid for å redusere sykdomsaktivitet, skader og utvikling av aterosklerose. Blant spondyloartritt har Bekhterevs sykdom/ankyloserende spondylitt  økt risiko for samtidig inflammatorisk tarmsykdom (UC, CD, IBD), uveitt, aortaaneurisme og kardiale rytmeforstyrrelser. Alle pasienter som bruker kortikosteroider øker risikoen for osteoporose og diabetes mellitus. Ved revmatiske sykdommer generelt er forekomsten av depresjon økt.

Medikament-anamnese. Endring av tidligere behandling kan være av betydning når årsaken kartlegges. Det kan dreie seg om manglende effekt, bivirkninger, autoseponering eller svangerskapsønske.

Vennligst se supplerende informasjon i følgende kapitler:

• Revmatologisk anamnese: Prinsipper for utredning behandling og oppfølging
• Revmatologisk målrettet anamnese

Litteratur: Furer V, 2019 (infeksjoner), Prasad M, 2014 (aterosklerose ved revmatiske sykdommer), Ikdahl E, 2019 (forebygge aterosklerose)

Anamnese på behandlingssvikt (Læringsmål REV 018)

Behandlingssvikt kan skyldes redusert opptak av medikamentet, nøytraliserende antistoff, “non-compliance” og annet. Vennligst les mer i eget kapittel om behandlingssvikt.

Utprøvende behandling. I utgangspunktet bør behandlingen følge behandlingsretningslinjer. Imidlertid responderer eller tolererer ikke alle anbefalte medikamenter eller tilstanden mangler aktuelle retningslinjer og godkjente indikasjoner. Det gjelder en rekke sjeldne revmatiske sykdommer og spesielle komplikasjoner innen diagnosene. Behandling utenfor retningslinjene og utenfor godkjent indikasjon kan da være nødvendig. I slike tilfeller kreves spesielle forholdregler og oppfølging. Disse er omtalt i et eget kapittel. Vennligst les med i kapitlet om utprøvende behandling.