TILLEGG
250 Bronkoskopi, BAL (REV 130)
Jan Tore Gran and Øyvind Palm
Revmatologen bør ha god kunnskap om bronkoskopi, da mange revmatiske sykdommer kan påvirke lungene. Bronkoskopi kan være avgjørende for å diagnostisere og følge opp disse lungekomplikasjonene, samt for å vurdere effekten av behandling.
Definisjon og bruk i revmatologi
Definisjon. Bronkoskopi er en undersøkelse der en tynn, fleksibel slange (bronkoskop) med kamera føres ned gjennom nese eller munn, forbi stemmebåndene og inn i luftveiene. Bronkoskopet kan utstyres med en ultralydprobe (endobronchial ultralyd = EBUS). Utstyr for frysing (kryobiopsier) benyttes også. Dette gjør det mulig for lungelegen å undersøke luftveiene direkte, ta prøver, og utføre enkelte behandlinger.
Diagnostiske muligheter. Bronkoskopi brukes til å diagnostisere en rekke lungesykdommer, inkludert:
- Infeksjon: Pneumoni, bronkitt, opportunistiske infeksjoner hos immunsupprimerte
- Kreft: Lungekreft, lymfeknute-svulster
- Andre tilstander: Astma, bronkiektasier, bronkomalasi/tracheomalasi (GPA/Wegeners, relapsing polychondritt), stenoser, diffus alveolær lungeblødning (f.eks. ved vaskulitt eller trombocytopeni): Kronisk hoste, stridor, mediastinale- eller hilus-lymfeknute-svulster, atelektase, klassifikasjon av lungecancer, fjerne slimplugging (Sjøgrens), koagler (etter lungeblødning ved GPA, MPA, trombocytopeni, overdosert koagulantia, annen), fremmedlegemer (aspirasjon ved myositt)
Bronkoalveolær lavage (BAL)
Ved BAL skylles en del av lungene med væske, som deretter analyseres. Dette kan gi viktig informasjon om ulike tilstander, inkludert (Dumoulin E, 2018):
- Revmatiske sykdommer: Diffus alveolær lungeblødning (ved GPA, MPA), sarkoidose, kronisk eosinofil pneumoni, Langerhans histiocytose.
- En bronko-alveolær lavage hvor neutrofile overstiger 2.7 x 100 000/ml eller eosinofile over 2.3 % taler for inflammasjon.
- Andre tilstander: Infeksjoner (inkludert pneumocystis), lymfoproliferative sykdommer, eosinofile pneumonier, idiopatisk pulmonal fibrose, medikamentinduserte lungesykdommer-
- -Lokaliserte fortetninger: Malign– eller benign (granulom, RA-noduli) lungetumor
-Diffuse fortetninger: Infeksjon (pneumocystis, tbc, diverse opportunistiske), LungeblødningAvklare uklare fortetninger påvist initialt ved CT-undersøkelse av lunger. Bronkoskopi gir supplerende aktuell informasjon i omtrent 25% av tilfellene (Ritter SY & Aliprants AO, Rheumatology).
-Undersøkelsesfunn ved BAL blant pasienter med interstitiell lungesykdom (ILD) (Kebbe J og Abdo T, 2017)
- Lymfocytisk cellemønster
- Sarkoidose (CD4 / CD ratio >2 ved tidlig og ved aktiv sykdom)
- Hypersensitivitetspneumoni (CD 4/ CD8 ratio < 1)
- Lymfoproliferativ sykdom
- Lymfocytær Interstitiell Pneumoni (LIP) (Sjøgrens)
- Pulmonal Langerhans Cellehistiocytose (PLCH)
- Eosinofilt cellemønster
- Kronisk eosinofil pneumoni (CEP)
- Allergisk bronkopulmonal aspergillose
- Tropisk pulmonal eosinofili (parasitter)
- Fungal pneumoni (coccidiomycose med flere)
- Neutrofilt cellemønster
- Bakterielle infeksjoner
- Aspirasjonspneumoni
- Akutt respirasjonssvikt (ARDS)
- Akutt interstitiell pneumoni (AIP)
- Støv (silikose, asbestose)
- Hypersensitivitetspneumoni
- Blandet cellemønster
- Idiopatisk pulmonal fibrose (IPF)
- Nonspecific interstitial pneumonia (NSIP)
- Kryptogen organiserende pneumoni (COP)
- Systemiske bindevevssykdommer
- Medikamentinduserte lungesykdommer
BAL-væske ved noen revmatologiske tilstander (Kebbe J og Abdo T, 2017)
| Diagnose | BAL-funn |
| GPA, MPA og andre med diffus alveolær blødning | Progressiv økning av blodig væske under skylling. Hemosiderin-positive alveolære makrofager |
| Sarkoidose | Lymfocytose (>25%). CD4 / CD ratio >2-4 |
| Kronisk eosinofil pneumoni | Eosinofile > 25% |
| Akutt hypersensitivitetspneumoni | Lymfocytter >50%, Neutrofile > 3%, mastceller > 1% |
| Langerhans histiocytose | D1a positive celler ≥5%/ Birbeck granuler i makrofager ved elektronmikroskopi |
Terapeutisk bruk av bronkoskopi
Bronkoskopi kan også brukes til behandling, for eksempel (Mahmoud M, 2023):
- Fjerne fremmedlegemer eller slim
- Plassere bronkiale stenter
- Utvide trange luftveier
- Behandle bronkopleurale fistler
- Fjerne tumorvev
Komplikasjoner ved bronkoskopi
Bronkoskopi er generelt en trygg prosedyre med en mortalitet på < 0,1%. I sjeldne tilfeller kan likevel undersøkelsen føre til komplikasjoner som blødning, infeksjon, pneumothoraks, skader i nese og svelg, inkludert på stemmebånd. De vanligste komplikasjonene er imidlertid relater til biopsi-takning (blødning) og manipulasjon (blokking av stenoser etc). Bronkospasme, pneumothoraks og eksaserbasjon av infeksjoner forekommer. Pasientene skal derfor overvåkes etter enhver bronkoskopi (Stahl DL, 2017 ).
Kontraindikasjoner for bronkoskopi kan være alvorlig hypoksi, hemodynamisk instabilitet, nylig myokardinfarkt, ikke samarbeidsvillig pasient eller alvorlig blødningstendens.
Vennligst les mer om lunger i andre kapitler:
Litteratur
