138 Castleman sykdom, angiofolliculær lymfeknutehyperplasi, lymfoid hamartom (REV 023)

ICD-10: D47.7 (andre svulster med usikkert malignitetspotensial)

Definisjon

Castlemans sykdom er en sjelden, benign sykdom som hovedsakelig manifesterer seg i lymfeknuter i mediastinum eller på halsen. Det finnes to hovedtyper:

• Unifokal/unisentrisk sykdom (lymfoid hamartom): Angriper én enkelt lymfeknute eller lymfeknuteregion.
• Multifokal/multisentrisk sykdom: angriper flere områder. Angriper flere områder. Denne typen deles inn i HIV-relatert-, Kaposis sarkom herpesvirus (HHV-8) relatert- og idiopatisk type. Andre multifokale former er:
  • TARFO syndromet: Trombocytopeni, ascites, retikulin fibrose, redusert nyrefunksjon, organomegali (Srkalovic G, 2017)
  • POEMS syndrom -lignende type: Polyneuropati, organomegali, endokrinopati, monoklonal plasma celle sykdom og hud (skin) (Dispenzeri A, 2019) (Carbone A, 2021).

Sykdommen håndteres vanligvis innen hematologi eller infeksjonsmedisin, men revmatologer bør også kjenne til den av differensialdiagnostiske grunner og fordi enkelte sykdomsformer kan behandles med biologiske legemidler som også brukes i revmatologi.

Historikk

Castleman sykdom ble først beskrevet av Benjamin Castleman i 1956. Han observerte et økt antall lymfoide follikler med germinale sentre og markert kapillær proliferasjon, inkludert follikulær og interfollikulær endotel hyperplasi (Castleman B, 1956). På midten av 1980-årene ble sykdommen delt i unisentrisk type med en enkelt lymfeknute eller lymfeknuteregion og multisentrisk type med multiple angrepne lymfeknute-stasjoner. Sammenhengen med HIV påvist i 1995 (Soulier J, 1995; Carbone A, 2021).

Forekomst

Sykdommen er sjelden, og gode epidemiologiske data mangler. Unifokal manifestasjon er den vanligste formen. Menn rammes litt oftere av multifokal Castleman sykdom, mens det ikke er kjønnsforskjeller ved den unifokale formen. Sykdommene ses i alle aldersgrupper, inkludert barn. Den multifokale formen debuterer vanligvis blant personer i 60-årene, mens unifokal type er vanligst i 40-årene. I USA er insidensen for den multifokale formen beregnet til 5 per million pasientår (Simpson D, 2018).

Patogenese

Årsaken til virusnegative typer av sykdomsvariantene er ukjent. Lymfocyttproliferasjon, histopatologien og de systemiske manifestasjonene er sekundære til inflammasjon med høye cytokiner, IL-6-drevet inflammasjon er påvist for multisentrisk type (Fajgenbaum DC, 2014).

Symptomer

Unisentrisk type

• Bare én lymfeknute er angrepet.
• Debuterer med en stor, veldefinert, lymfeknute uten særlige smerter.
• Sjelden forandringer i blodprøver.

Multisentrisk HIV-relatert type

• Flere forstørrede lymfeknuter.
• B-symptomer: Feber, anemi, kvalme, vekttap
• Hepatosplenomegali

Multisentrisk idiopatisk type (ingen kjent relatert sykdom):

• Symptomer som ved HIV-relatert type.
• POEMS syndrom assosiert subtype: Polyneuropati, organomegali, endokrinopati, monoklonal plasma celle sykdom og hud (skin)
• TARFO syndrom: Trombocytopeni, ascites, retikulin fibrose, redusert nyrefunksjon, organomegali

Undersøkelser og diagnose

Klinisk undersøkelse bør omfatte palpasjon av lymfeknuter på hals, aksiller og lysker, samt vurdering av abdomen med tanke på oppfylninger og organomegali.

Laboratorieprøver: Celletellinger med differensialtelling av leukocytter. CRP, SR, direkte antiglobulin test (DAT), lever- og nyrefunksjonstester (kreatinin/eGFR), serum protein elektroforese med immunofiksasjon, serologi for HIV, urin-analyser. ANA-test av differensialdiagnostiske grunner.

Bildediagnostikk: CT-undersøkelser av thoraks, abdomen og bekken, alternativt PET/CT som er nyttig for å definere utbredelse (uni- eller multifokal). Vev med høyest FDG-opptak bør velges for biopsi (Koa B, 2021).

Lungefunksjonstester kan være aktuelt ved lunge-symptomer.

Biopsi:  Kapselfibrose og brede fibrosebånd som går gjennom lymfeknuten. Økt antall lymfoide follikler spredt over cortex og medulla, ofte med flere germinale sentra innen samme mantelsone. Mantelsonene har løkskallmønster (Dispenzeri A, 2020).

Differensialdiagnoser

Disse tilstandene kan alle gi forstørrede lymfeknuter som er et av de vanligste symptomene på Castleman sykdom. I tillegg kan noen av tilstandene også gi andre symptomer som feber, vekttap og tretthet, som også kan forekomme ved Castleman sykdom. Det er imidlertid viktig å merke seg at Castleman sykdom er en sjelden tilstand, og at de fleste av de nevnte tilstandene er mye vanligere.

• Histiocytose (Rosai Dorfman sykdom og andre): En gruppe sjeldne tilstander som kjennetegnes ved unormal vekst av histiocytter (en type immuncelle), og som kan gi forstørrede lymfeknuter, feber og andre symptomer.
• IgG4 relatert sykdom: En kronisk inflammatorisk tilstand som kan påvirke flere organer, inkludert lymfeknuter, og som ofte kjennetegnes ved økte nivåer av IgG4-antistoffer.
• Kaposis sarkom (ved HIV): En type kreft som utvikles fra blodårer og som ofte sees hos personer med HIV/AIDS. Det kan gi hudlesjoner, men også forstørrede lymfeknuter.
• Kimuras sykdom; En sjelden, kronisk inflammatorisk tilstand som hovedsakelig rammer lymfeknuter i hode- og halsområdet, og som kan gi hevelse og forstørrede lymfeknuter.
• Lymfom (Hodgkins og non-Hodgkins); Kreft som oppstår i lymfesystemet og som ofte gir forstørrede lymfeknuter, feber, vekttap og tretthet.
• Metastaser: Spredning av kreft fra et annet sted i kroppen til lymfeknutene, noe som kan forårsake forstørrede lymfeknuter.
• Myelofibrose: En kronisk sykdom i beinmargen som fører til dannelse av bindevev og som kan gi forstørret milt og lever, samt forstørrede lymfeknuter.
• POEMS syndrom (Polynevropati, Oraganomegali, Endokrinopati, Monoklonal gammopati, Hud-symptomer). Skilles fra POEMS-assosiert Castlemans sykdom: En sjelden multisystemsykdom som kan ligne på Castleman sykdom, men som også har karakteristiske funn som polynevropati (skade på flere nerver), organforstørrelse, hormonforstyrrelser, unormale plasmaceller og hudforandringer.
• Reaktiv lymfeknutesvulst: En forstørrelse av lymfeknuter som skyldes en reaksjon på en infeksjon eller annen underliggende tilstand.

Behandling

Behandlingen av Castlemans sykdom varierer avhengig av den kliniske presentasjonen, spesielt om det er unisentrisk eller multisentrisk form.

Unisentrisk type: Kirurgisk fjerning er hos 90% vellykket uten tilbakefall. Dette er den primære behandlingsmodaliteten .

Multisentrisk type: Behandlingsstrategien er mer kompleks og avhenger av alvorlighetsgraden og underliggende etiologi.

• Immunsuppressiv behandling:
  • IL-6 hemmere: Siltuximab eller tocilizumab er vanlige behandlingsalternativer. De blokkerer effekten av interleukin-6 (IL-6), som spiller en sentral rolle i patogenesen (Lancet 2014).
  • Rituximab: Et monoklonalt antistoff rettet mot CD20-positive B-celler, kan være effektivt, spesielt ved HHV-8-negativ mCD.
  • Glukokortikoider (f. eks. prednisolon): Kan brukes for å dempe inflammasjon, spesielt i akutte faser (van Rhee F, 2018). .
  • Cytostatika: I alvorlige eller refraktære tilfeller kan cytostatika som kombinasjonskjemoterapi være nødvendig.
• Antiviral behandling:
  • Ved HHV-8-assosiert mCD er antiviral terapi essensielt, ofte i kombinasjon med andre behandlingsmodaliteter. Rituksimab er brukt med eller uten etoposide, noe som har bedret overlevelsen betydelig (Oksenhendler E, 2018).
• Langtidsoppfølging er viktig for å overvåke for tilbakefall og behandlingsrelaterte komplikasjoner, spesielt ved multisentrisk type.

Litteratur

• • Carbone A, 2021
  • Dispenzeri A, 2020
  • van Rhee F, 2018 (behandling)
  • Kumar A, 2016
  • Saed-Abdul-Rahman J, 2012.

• Bindevevssykdommer.no
• Vaskulitt.no