Hemokromatose er omtalt i et eget kapittel. Andre beinsykdommer omfatter osteoporose og osteomalasi, samt osteonekrose, bentumorer og osteomyelitt som også har egne kapitler.

ICD-10: E10 DM type 1. E11 DM type 2, M14.4 Diabetisk artropati

Definisjon

Med “diabetes” menes her diabetes mellitus (til forskjell fra diabetes insipitus som skyldes mangel på antidiuretisk hormon (ADH) og er en helt annen sykdom). Diabetes mellitus deles i type 1 og type 2.

• Diabetes Type 1 er en autoimmun sykdom der insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen destrueres, og insulin må tilføres. De fleste får diagnosen som barn eller unge. Diagnosen stilles ved fastende glukose ≥ 11 mmol/L og påvisning av antistoffer i blodet (GAD65, IA2, sink-transportør 8, insulin, C-peptid). (Sapra A, 2023).
• Diabetes type 2 er en metabolsk/stoffskifte-sykdom som vanligvis oppstår blant voksne. Arv, kosthold og overvekt er disponerende faktorer. Diagnosen stilles ved HbA1c ≥ 48 mmol/mol (6,5 %) på to prøver tatt på forskjellige dager. Grenseverdier på 42–46 mmol/mol (6,0–6,4 %) indikerer høy risiko for å utvikle diabetes type 2.

Akutte komplikasjoner

Hyperglykemi, non-ketotisk defineres ved: Plasma-glukose > 30 mmol/L, pH (arteriell eller venøs) > 7,30, bikarbonat > 15 mmol/L, u-ketoner negativ/svak positiv, effektiv osmolalitet > 320 mosmol/kg.

-Årsaker er ofte hyperglykemi hos eldre med type 2 diabetes. Andre årsaker inkluderer Cushings syndrom, feokromocytom og akutt pankreatitt, medisinering med kortikosteroider, kosthold med mye sukker og mangel på fysisk aktivitet.

-Symptomer er tørste, hyppig vannlating, tretthet, vekttap, uklart syn og dårlig sårtilheling.

-Behandlingen bestå av væske, kalium, insulin og tromboseprofylakse (Nasjonal veileder, endokrinologi). I mindre akutte tilfeller legges vekt på riktig kosthold, fysisk aktivitet og vektreduksjon.

Diabetisk ketoacidose kjennetegnes ved hyperglykemi, acidose og ketonemi. Tilstanden er en potensielt livstruende komplikasjon av diabetes mellitus type I, sjeldnere ved type2. I de fleste tilfeller utløses diabetisk ketoacidose av diabetes debut, infeksjon eller manglende etterlevelse av behandlingen. 

Symptomer: Tidlige tegn på hyperglykemi (økt appetitt, hyppig vannlating, tørste), etterfulgt av dehydrering (tørr munn, redusert svetting), svimmelhet, magesmerter og oppkast.

Ved klinisk undersøkelse er allmenntilstanden dårlig, en påviser dehydrering (hurtig puls, rask pust, redusert hudturgor, tørre slimhinner), evt. fruktig ånde (aceton) (Lizzo JM, 2023).

Laboratorieprøver: Forhøyet glukose (ikke nødvendigvis >11 mmol/L), bikarbonat (HCO3-) mellom 15–18 mmol/L (lett) og <10 mmol/L (alvorlig), pH (arteriell eller venøs) mellom 7,25–7,30 (lett) og <7,0 (alvorlig), plasma-ketoner >3 mmol/L, ketoner i urin (2+).

Behandlingen innebærer væskesubstitusjon, elektrolyttkorreksjon og insulinbehandling (Nasjonal veileder i endokrinolog, 29.09.2021).

Hypoglykemi defineres ved Whipples triade: 1) Symptomer og/eller funn forenlig med hypoglykemi. 2) Påvist lav plasmaglukose. 3) Reversering av symptomer/funn ved glukoseøkning.

-Årsaker kan være overdoserte diabetesmedikamenter, kortisolmangel, hyperinsulinisme (sjelden), underernæring, anorexia nervosa, alkohol, enkelte medikamenter (Tramadol, Dekstropropoxyfen, kinin og andre antimalariamidler, glukagon, lithium, trimetoprim-sulfamethoxazol, betablokkere) (Nasjonal veileder i endokrinologi).

-Symptomer er hjertebank, angst, tremor i ekstremiteter, svette og sult, konfusjon, svimmelhet, trøtthet, kramper, koma. 

-Behandlingen rettes mot årsaken (Mattew P, 2022).

Revmatiske komplikasjoner av diabetes

Pasienter med diabetes mellitus har hyppigere plager fra bevegelsesapparatet på grunn av mikroangiopati, som gir forandringer i muskulatur, nerver, sener og bindevev. Komplikasjonene er vanligst ved dårlig regulert diabetes, målt ved HbA1c (glykolyseringen av HbA står i forhold til den gjennomsnittlige intra-erythrocytære glykosekonsentrasjonen over de forutgående 6-10 ukene).

Andre komplikasjoner fra bevegelsesapparatet:

• Algodystrofi / Refleksdystrofi / Shoulder-hand syndrom 
• Diffus idiopatisk skjelett hyperostose (DISH) / Forestiers
•  Dupuytrens kontraktur (Skyldes arraktig skrumpning av fleksor-senene til 3-5.te fingre med kontraktur som resultat. Kirurgi. Ved diabetes angripes hyppigst 3. og 4. finger, mens ved non-diabetes Dupuytrens rammes oftest 4. og 5. finger)
• Frozen shoulder 
• Garrods pads: (Hevelse på dorsalsiden av PIP, evt. også “heel pad nodules”).
• Infarkter i tverrstripet muskulatur: (Presenteres med diffus hevelse i muskel, særlig i quadriceps, men også hofteadduktorer og legger. CK ofte forøket. Residiverer.)
• Karpal Tunnel Syndrom (Canalis carpi); (Skyldes skrumpning av ligamentet over håndrotskanalen hvor n. medianus passerer).
• Krystallartritter (Urinsyregikt utvikles på grunnlag av metabolsk syndrom som jo er assosiert med diabetes. Kondrokalsinose (pyrofosfat-arteritt) rapporteres ofte. Også hydroksyapatitt-liknende basisk fosfat krystallsykdom opptrer relativt ofte – spesielt som kalsifiserende). tendinitt.
• Osteomyelitt og Bakteriell artritt sees også hyppigere ved diabetes.
• Osteoporose 
• Neuro-artropati: (Kan forutgå diabetes. Større ledd med deformitet (Charcot ledd)).
• Triggerfinger (stenoserende fleksortenosynovitt)

Differensialdiagnoser

Noen mulige differensialdiagnoser ved revmatiske komplikasjoner av diabetes inkluderer:

• Amyloidose (ikke-inflammatorisk hovne hender og glatt hud)
• Artritt: Inflammasjon i leddene kan forårsake smerter, hevelse og stivhet og kan ligne på noen av de inflammatoriske komplikasjonene av diabetes.
• Artrose: Kan forårsake smerter, stivhet og nedsatt bevegelighet og kan ligne på diabetisk håndsyndrom eller andre leddkomplikasjoner av diabetes.
• Dupuytrens kontraktur (uten diabetes): Fører til fortykkelse og sammentrekning av bindevevet i håndflaten, noe som kan gi lignende symptomer som Dupuytrens kontraktur assosiert med diabetes.
• Huriez syndrom (palmoplantar keratodermi med sklerodaktyli)
• “Puffy hands” av andre årsaker: (Psoriasisartritt, MCTD)
• Karpaltunnelsyndrom (uten diabetes): Kompresjon av medianerven i håndleddet kan forårsake smerter, nummenhet og prikking i fingrene og må skilles fra karpaltunnelsyndrom som følge av diabetes.
• Nevropati (av annen årsak): Skade på nerver som ikke er relatert til diabetes, for eksempel på grunn av vitaminmangel eller andre underliggende tilstander, må vurderes som en differensialdiagnose til diabetisk nevropati.
• Raynauds fenomen: Forårsaker anfallsvis blekhet, cyanose og rødhet i fingre og tær som respons på kulde eller stress og som må skilles fra vaskulære komplikasjoner av diabetes.
• Systemisk sklerose: Fortykkelse av hud over hender, kontrakturer i fingre og sklerodaktyli kan ligne på diabetisk hånd.
• Tendinitt: Inflammasjon i sener kan forårsake smerter og ømhet rundt leddene, og må vurderes som en differensialdiagnose til diabetisk håndsyndrom og andre lignende tilstander.

Litteratur

• Singla R, Gupta Y, Kalra S.J Pak Med Assoc. 2015 
• Todd & Rosenthal. Curr Opin Rheumatol 2009;