ARTRITT (REV 006-REV 020)
23 Entesopati, entesitt (REV 010, REV 063)
Entesitt / Entesopati
Øyvind Palm
- Målrettet klinisk undersøkelse er beskrevet i eget kapittel.
- Karpaltunnelsyndrom, Bakers cyste, entesopati, lumbago, isjas, peritendinitt og kapsulitt i skulder er omtalt i egne kapitler.
Diagnosekoder ICD-10: M76 – M77.9 (uspesifisert entesitt). M76.6 Akillestendinitt
Definisjon
Entesitt (eller entesopati) er inflammasjon i områdene der sener, ligamenter eller leddkapsler fester seg til skjelettet. Tilstanden kan føre til smerte, hevelse, stivhet og ømhet i det affiserte området (Kehl AS, 2016).
Forekomst
Entesitt opptrer ved flere sykdommer:
- Spondyloartritt, hvor entesopati er et kardinalsymptom hos 10–60 % (Braun J, 2000).
- Juvenil artritt (entesitt-relatert type)
- Psoriasisartritt
Tilstanden kan ramme både menn og kvinner i alle aldre. Hypoparatyreoidose er en sjelden, men mulig årsak.
Patogenese
Entesene er komplekse strukturer som inneholder fibrøs brusk, bursa, fettputer, trabekulært ben og fascier.
I det såkalte synovio-entesale komplekset sørger makrofager for næring og smøring av vevet. Entesene har to hovedfunksjoner: Stabilisere leddene og overføre muskelkraft til skjelettet (Schett G, 2017).
Årsaker til entesitt:
- Mekanisk overbelastning: Vanligst; typisk etter løping, hopping eller tungt arbeid.
- Autoimmun reaksjon: Ved sykdommer som spondyloartritt eller psoriasisartritt angriper immunsystemet friske enteser.
- Infeksjon: Sjelden, men kan oppstå ved bakterielle infeksjoner.
- Immunologiske mekanismer: Involverer cytokiner som CXCL1, CCL2, IL-17, TNF-α og PGE2 (Cambre E, 2018).
Symptomer
De vanligste symptomene ved entesitt er:
- Smerte over senefestet, ofte skarp eller verkende.
- Stivhet, særlig om morgenen som bedres ved bevegelse.
- Hevelse og eventuelt rødhet i det betente området.
- Redusert bevegelighet i nærliggende ledd.
Ved Akillessene-entesitt ses ofte rødhet, varme, hevelse og ømhet ved trykk.
Undersøkelser
Diagnose stilles ut fra symptomer, klinisk undersøkelse og bildediagnostikk.
Entesitt kan være vanskelig å oppdage klinisk fordi senefestene har lite blodtilførsel, og inflammasjonen gir derfor ofte lite synlig hevelse eller rødhet. Blodprøver er ofte normale.
Anamnese bør inkludere:
- Overbelastning (mekanisk entesopati)
- Tidligere infeksjoner (reaktiv artritt)
- Hudforandringer (psoriasis)
- Inflammatorisk ryggsmerte (spondyloartritt/Bekhterevs)
- Familieanamnese for spondyloartrit
- Allmennsymptomer (feber, nattesvette, vekttap, utmattelse)
Klinisk undersøkelse:
- Smerte og ømhet ved palpasjon av senefestet.
- Bevegelsesvurdering (aktiv og passiv).
- Fokus på iliosakralledd, Akillessener og DIP-ledd ved psoriasis.
- Vurder tegn på inflammasjon (hevelse, varme, erytem).
Laboratorieprøver:
- CRP og SR: kan være normale ved lokal entesitt, men forhøyet ved systemisk inflammasjon
- HLA-B27: ofte positiv ved spondyloartritt, særlig ankyloserende spondylitt/Bekhterevs
Bildediagnostikk:
- MR: viser vevs- og benmargsødem ved entesene som er et typisk funn ved aktiv entesitt (Sudoł-Szopińska I, 2015).
- Ultralyd: kan påvise fortykkelse, økt blodgjennomstrømning og ev. forkalkning.
- Røntgen: viser eventuelt forkalkning i senefestene.
Ingen bildeundersøkelse har perfekt sensitivitet eller spesifisitet. - Biopsi er sjelden nødvendig.
Differensialdiagnoser
Tilstander som kan forveksles med entesitt:
1. Mekaniske årsaker:
- Tendinopati: Betennelse eller degenerasjon i selve senen som kan gi smerter og ømhet langs senen, men ikke nødvendigvis ved senefestet.
- Bursitt: Betennelse i slimposen som ligger mellom senen og beinet. Kan gi lokalisert smerte og hevelse.
- Stressfraktur: Små brudd i beinet nær senefestet, ofte forårsaket av overbelastning.
2. Inflammatoriske tilstander:
- Spondyloartritt: Rammer senefester (ankyloserende spondylitt, psoriasisartritt og reaktiv artritt).
- Revmatoid artritt: Kan også ramme senefester, men oftest i kombinasjon med synovial leddbetennelse.
- Krystallartritt (urinsyregikt): Kan gi akutt betennelse i senefester.
3. Infeksjoner:
- Septisk artritt: Bakteriell infeksjon i leddet som kan spre seg til senefester.
- Osteomyelitt: Bakteriell infeksjon i beinet som kan påvirke nærliggende senefester.
Behandling
Behandlingen av entesitt (sammenfattet) avhenger av årsaken til tilstanden.
| Årsak / Situasjon | Behandlingstiltak | Kommentar / Referanser |
|---|---|---|
| Mekanisk/overbelastning | • Avlastning og hvile • NSAIDs/analgetika i 7–10 dager • RICE-prinsippet: hvile (Rest), is, kompresjon og elevasjon |
Reduserer inflammasjon og fremmer tilheling. (Steuri R, 2016) |
| Autoimmun årsak (spondyloartritt, psoriasisartritt) | • Biologiske legemidler: TNF-hemmere, IL-17-hemmere, IL-12/23-hemmere • JAK-hemmere ved utilstrekkelig effekt av biologiske legemidler • kortikosteroider.(injeksjoner kan brukes, men effekten er usikker og kan svekke sener) • Metotreksat (csDMARDs) ved ledsagende artritt |
Biologiske legemidler er mest effektive ved immunologisk årsak. Kortikosteroid-injeksjoner brukes med forsiktighet ((Speed CA, 2001; Fredberg U, 1997). Metotreksat har begrenset effekt (Eder L, 2021). |
| Infeksiøs årsak | • Antibiotikabehandling rettet mot utløsende bakterie | Behandlingen tilpasses mikrobiologisk funn. |
| Fysioterapi/rehabilitering | • Styrke- og tøyeøvelser • Mobilitetstrening • Gradvis gjenopptak av belastning |
Viktig for å gjenopprette funksjon og forebygge residiv. (Steuri R, 2016; Sussmilch-Leitch LP, 2012). |
Prognose
Prognosen avhenger av årsaken. Mekanisk entesitt bedres vanligvis etter hvile og riktig behandling. Autoimmun entesitt kan være kronisk, men medisiner kan kontrollere sykdommen og hindre progresjon.
