ICD-10: D72.1

Revmatologer bør ha kunnskap om eosinofili fordi forhøyede nivåer av eosinofile granulocytter i blodet kan være et tegn på ulike revmatiske sykdommer, som for eksempel eosinofil granulomatose med polyangiitt (EGPA) og eosinofil fasciitt. I tillegg er eosinofili vanlig ved komorbiditet som allergier, astma og parasittsykdommer.

Definisjon

Med eosinofili menes for høyt antall eosinofile granulocytter (leukocytter) i blodbanen eller i vev. Eosinofile leukocytter produseres i benmargen. Halveringstiden i blodet er 3-8 timer. Andelen utgjør der vanligvis 1-5%. Eosinofili defineres ved at andelen eosinofile i blodet er over 3-5% (Shomali W, 2017). Vanlige årsaker til eosinofili er astma, høysnue, matallergi, medikamentallergi, insektbitt og parasittsykdommer. Eosinofili kan også ses ved flere revmatiske sykdommer for eksempel EGPA/Churg- Strauss vaskulitt og eosinofil fasciitt) og flere andre sjeldne tilstander (vennligst se nedenfor).

Årsaker

• Allergiske sykdommer og reaksjoner. Tilstander som astma, allergisk rhinitt og eksem, hvor eosinofile bidrar til betennelsesreaksjonen og forårsaker symptomer.
• Bakterielle infeksjoner. Lymfocytær-eosinofili i rekonvalesens etter infeksjon. Cystisk fibrose er karakterisert av en opphopning av tykt slim i lungene, noe som gjør dem utsatt for kroniske bakterielle og soppinfeksjoner. Denne kroniske betennelsen kan stimulere produksjonen av eosinofile. Lepra. kan være aktuell i andre verdensstrøk (India, Brasil, Etiopia med flere).
• DRESS syndrom (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms): En alvorlig medikamentreaksjon som kjennetegnes av hudutslett, feber, forstørrede lymfeknuter og eosinofili, hvor eosinofile bidrar til den inflammatoriske responsen og organskaden.
• EGPA/Churg- Strauss vaskulitt. En sjelden vaskulitt som kan påvirke flere organer, inkludert lunger og hud, hvor eosinofile bidrar til betennelsen i blodårene.
• Endokarditt (Löfler eosinofil fibroblastisk endokarditt): En tilstand hvor eosinofile infiltrerer hjertet og forårsaker betennelse og skade på hjertevevet (Murbarik A, 2024).
• Eosinofil fasciitt: En sjelden tilstand som kjennetegnes av fortykkelse og betennelse i bindevevet (fascien) som omgir musklene, ledsaget av eosinofili.
• Eosinofil gastroenteritt: En tilstand hvor eosinofile infiltrerer veggen i mage-tarmkanalen og forårsaker betennelse og symptomer fra mage-tarmkanalen.
• Eosinofili-myalgi syndrom: En sjelden tilstand som er forbundet med bruk av visse kosttilskudd (L-tryptofan) og kjennetegnes av muskelsmerter, tretthet og eosinofili.
• Eosinofil myokarditt. En sjelden, men alvorlig tilstand hvor eosinofile infiltrerer hjertet og forårsaker betennelse og skade, ofte forbundet med systemisk eosinofili som ved klonal hypereosinofili, kronisk eosinofil leukemi, parasitt-sykdommer og idiopatisk hypereosinofilt syndrom (Brambatti M, 2017).
• Eosinofil pneumoni. En tilstand hvor eosinofile infiltrerer lungene og forårsaker betennelse, ofte som en reaksjon på medikamenter inklusive NSAIDs eller andre faktorer.
• Eosinofil øsofagitt. En tilstand hvor det er en økt ansamling av eosinofile i spiserøret, noe som kan føre til betennelse og svelgevansker. Allergisk reaksjon på kost/drikke.
• Histiocytose (Langerhans): En gruppe av sjeldne tilstander som kjennetegnes av unormal proliferasjon av Langerhans-celler (en type immuncelle), og som i noen tilfeller kan være assosiert med eosinofili.
• Hodgkins lymfom (se kreft)
• Hypereosinofilt syndrom (HES) (klonal form): En gruppe av sjeldne tilstander hvor det er en økt produksjon av eosinofile, som kan skade ulike organer. Ingen parasitter, allergi eller annen utløsende, kjent årsak. Symptomer på organ-dysfunksjon: Tørrhoste og infiltrater i lungene, øyne: retina-embolier. Hjerte- og nerveaffeksjon. Menn/kvinner: 9/1. Kromosomanalyser (PDGFRA mutasjon). Litteratur: Roufosse R, 2009
• Hyperimmunglobulin E syndrom (Job syndrom): En sjelden, arvelig immundefekt kjennetegnet av høye IgE-nivåer, tilbakevendende infeksjoner (Immunsvikt). Hudabscesser og eksem, hvor eosinofili kan være betydelig (40-50%). Diagnose: Typisk ansiktsskjelett, hud-symptomer, infeksjoner, høy IgE.
• Hypersensitivitets-vaskulitt (kutan småkarsvaskulitt): En betennelse i små blodkar i huden, ofte utløst av legemidler eller infeksjoner, som kan gi eosinofili som en del av den inflammatoriske responsen.
• Immundefekter, primære (barn): En gruppe av medfødte tilstander som svekker immunforsvaret, hvor eosinofili kan forekomme som en del av den immunologiske dysfunksjonen.
  
  • Wiskott-Aldrich syndrom: En sjelden, arvelig immundefekt som påvirker blodplater og immunceller, og som kan være assosiert med eosinofili.
  • DiGeorge syndrom: En medfødt tilstand med nedsatt funksjon av thymus, som kan gi immundefekt og være forbundet med eosinofili.
  • Nezelof syndrom: En annen medfødt tilstand med nedsatt funksjon av thymus, som også kan gi immundefekt og eosinofili.
• Insektbitt: Reaksjoner på insektbitt kan utløse en økning i eosinofile som en del av den allergiske og inflammatoriske responsen.
• Juvenil arteritis temporalis: En sjelden vaskulitt hos barn som kan involvere de temporale arteriene og gi eosinofili.
• Kawasaki sykdom: En akutt, febril sykdom hos barn som kan involvere blodkar og gi eosinofili i akutt fase.
• Kimura sykdom: En sjelden, kronisk betennelsestilstand som oftest rammer lymfeknuter i hode-hals-området, og som kan være assosiert med eosinofili.
• KOLS: Kronisk obstruktiv lungesykdom, hvor eosinofili kan forekomme, spesielt i forbindelse med eksacerbasjoner og ved visse fenotyper.
• Kolesterol emboli (forbigående): En tilstand hvor kolesterolkrystaller løsner fra aterosklerotiske plakk og føres med blodstrømmen til mindre kar, og kan gi forbigående eosinofili.
• Kreft.
  • Hodgkins lymfom: En type lymfekreft som ofte er assosiert med eosinofili.
  • Non-Hodgkins lymfom: Enkelte undergrupper kan være forbundet med eosinofili.
  • Myeloproliferative sykdommer: Tilstander som leukemi (ALL, CML, eosinofil leukemi) kan ha eosinofili som en del av sykdomsbildet.
  • Generelle karsinomer: I sjeldne tilfeller kan solide tumorer gi eosinofili.
• Leukemi: Akutt myelogen leukemi kan være assosiert med eosinofili, særlig ved visse undergrupper.
• Løfflers endokarditt (restriktiv kardiomyopati): En tilstand hvor eosinofile infiltrerer hjertet og forårsaker skade, og som kan gi eosinofili i blodet.
• Mastocytose, systemisk (urticaria pigmentosa): En tilstand med økt antall mastceller, som kan gi eosinofili.
• Medikamenter: Mange medikamenter kan gi allergiske reaksjoner som er forbundet med eosinofili (ofte penicillin, sulfa, tetrasykliner, kodein, NSAIDs, Phenytoin, carbamazepin)
• Myelom. IgE myelom, en sjelden form for myelom, kan være assosiert med eosinofili.
• Mykoser. Aspergillose, spesielt allergisk bronkopulmonær aspergillose (ABPA), kan gi eosinofili.
• Nyresykdom, interstitiell: Betennelse i nyrene, ofte forårsaket av legemidler eller infeksjoner, kan være assosiert med eosinofili.
• Parasitt-sykdommer. En rekke parasittinfeksjoner kan gi eosinofili, inkludert askarider, schisostoma, echinokokker, strongyloides, ancylostoma, capillaria, toxocara og trichinier.
• Virus. HIV kan være assosiert med eosinofili, spesielt i forbindelse med eosinofil follikulitt.

Utredning av eosinofili

WHO anbefaler første å utrede om sekundære årsaker til eosinofili foreligger. Neste steg er å vurdere om det foreligger en primær, klonal eosinofili i pasientens benmarg. Da er også blodprøver som måling av sirkulerende blaster, dysplastiske celler (leukemi, myelodysplastisk syndrom), monocytose (EBV), forhøyet serum B12 eller tryptase (mastocytose) nivå (Shomali W, 2017).

Anamnese: medikamenter, rusmidler, reise-anamnese, allergi, symptomer fra hud og andre organer.

Laboratorieprøver: Blodbilde med hemoglobin, trombocytter, leukocytter med differensial-tellinger, CRP, leverenzymer, nyrefunksjon, kreatin kinase (CK) og troponin-T ved muskel-manifestasjon, tryptase ved tegn til mastocytose, elektroforese, IgE og urin. Høy vitamin B12 og høy alkalisk fosfatase (ALP) i blodet kan indikere myeloproliferativ sykdom. Vurder indikasjon for tumormarkører.

Immunologiske prøver: ANCA, ANA

Bildediagnostikk. Røntgen- eller CT. undersøkelser av lunger. MR- eller PET/CT-undersøkelser ved mistanke om malignitet.

Benmarg og biopsi fra andre organer. Ved mistanke om malignitet eller annen alvorlig, uavklart eosinofili.

Annet. Vurdere avføringsprøve på parasitter (egg, larver). Trikinose påvises ved muskelbiopsi og antistoff. Gastroenterologiske symptomer undersøkes ved endoskopi og biopsier. Bronkoskopi ved uklare lungeinfiltrater.

Behandling

Behandling av eosinofili avhenger av den underliggende årsaken. I noen tilfeller kan det være tilstrekkelig å unngå allergener eller parasitter. I andre tilfeller kan det være nødvendig med medisinering, for eksempel kortikosteroider. En kort kortikosteroid-kur forventes god effekt ved allergisk genese. Biologiske legemidler som hemmer IL-5, IL-13 og andre cytokiner brukes på spesielle indikasjoner (Fulkerson PC 2013; Nagase H, 2020).

Litteratur

• Nagase H, 2020 (anti-IL-5 behandling)
• Shomali W, 2017 (WHO)
• O’Sullivan JA, 2017
• Fulkerson PC 2013
• Mejia R, 2012 (utredning av eosinofili)
• Akuthota P, 2012