ANDRE SYKDOMMER (REV 063-REV 077)

155 Feber av ukjent årsak (REV 064)

Jan Tore Gran and Øyvind Palm

Læringsmål:  REV 064. Revmatologen skal ha god kunnskap om differensialdiagnostikk ved symptomer fra muskel- skjelettsystemet.

ICD-10: R 50

Feber av ukjent årsak er en diagnostisk utfordring som krever en systematisk og grundig tilnærming. En god anamnese, klinisk undersøkelse og målrettet utredning er avgjørende for å identifisere den underliggende årsaken og iverksette riktig behandling.

Definisjon

PET/CT: Feber av ukjent årsak viste seg å skyldes Takayasus arteritt hos denne kvinnen. Kim J, Oh MD – Infection & chemotherapy (2015). CC BY-NC 3.0

Feber defineres som en kroppstemperatur over 38,3 grader C. Det er viktig å være klar over at temperaturen målt aksillært er 0,6 °C lavere enn rektalt, oralt eller i øret. Fysiologisk temperaturstigning, altså feber som ikke skyldes sykdom, kan ses ved muskulært hardt arbeid og trening og ved muskelkramper.

Klassisk feber av ukjent årsak defineres som kroppstemperatur >38,3 grader i minst tre uker uten åpenbar årsak, til tross for utredning i over en uke (Roth AR, 2003). Feber av ukjent årsak har alltid en underliggende årsak, og utredning er nødvendig for å identifisere denne. Mulige årsaker inkluderer infeksjon, autoimmun sykdom og en rekke andre tilstander (se nedenfor). Utredningen er ofte omfattende og resurskrevende (Wright WF, 2020).

Feber kan deles inn i ulike typer basert på forløpet:

  • Remitterende feber (febris undulans): Feberen svinger i løpet av dagen, men går aldri helt ned til normal kroppstemperatur.
  • Intermitterende feber: Feberen normaliseres minst én gang i løpet av døgnet.
  • Kontinuerlig feber: Feberen holder seg konstant høy.

Historikk

Feber av ukjent årsak (fever of unknown orgin, FUO) ble første gang beskrevet i 1961 av Petersdof og Beesom (Petersdorf RG, 1961).

Den opprinnelige definisjonen omfattet feber over 38,3 grader Celsius i minimum tre uker uten diagnose, til tross for minst én ukes sykehusinnleggelse. Definisjonen har siden blitt modifisert i takt med utviklingen av nye analyse- og diagnostiske metoder, samt økningen i antall immunsupprimerte personer (HIV/AIDS, immunsuppressive medikamenter).

I 1991 reviderte Durack og Street definisjonen ved å dele tilfellene inn i fire subtyper: Klassisk FUO, noskominal FUO, neutropen FUO og HIV-relatert FUO (Durack DT, 1991).

Patogenese

Feber utløses av endogene pyrogener, spesielt  interleukinene IL-1 og IL-6, men også TNFα, IL-8 og interferon spiller en rolle.

Utredning av feber

Anamnese. En grundig sykehistorie er avgjørende for å begrense mulige årsaker og målrette utredningen. Innen revmatologi kan feber være et symptom på systemisk bindevevssykdom, autoinflammatorisk sykdom, vaskulitt, artritt, juvenil artritt og relaterte tilstander. Feber kan forutgå andre mer spesifikke symptomer som artritt, pneumonitt eller nyre-manifestasjoner. I anamnesen er det viktig å spørre om smerter og stivhet i ledd og muskler, orale sår og familieanamnese for autoimmune sykdommer. Revmatisk sykdom er mindre sannsynlig hos pasienter som rapporterer feberkramper eller feberfrysninger.

Feberens forløp er også relevant; ved polyarteritis nodosa (PAN) er morgenfeber vanlig, mens adult Stills sykdom og systemisk JIA oftere har to febertopper i løpet av døgnet (Cunha BA, 2015).

Spesielle situasjoner

  • Daglige febertopper med normal temperatur imellom ses ved autoinflammatoriske sykdommer, systemisk juvenil artritt og adult Stills sykdom. Ved høy feber og svært syk pasient med systemisk JIA, SLE eller adult Stills må en tenke på muligheten av et makrofag aktiveringssyndrom (MAS) / HLH. Ved malaria (Plasmodium vivax, ovate, falciparum og malariae) sees også episodevis feber. 
  • Feber hos sykehusinnlagte pasienter (noskominal): Langvarig feber (minst tre dager) av ukjent årsak hos pasient som har vært innlagt i minst 24 timer. Vanlige årsaker til noskominal feber er: Septisk tromboemboli, lungeemboli, infeksjon med clostridium difficile og medikament-indusert feber. Naso-gastrisk sonde og naso-trakeal tube kan medføre febril sinusitt.
  • Feber hos den immunsupprimerte pasient: Neutropen feber påvises ved ellers uforklart feber over minst tre dager og neutrofile leukocytter på ≤500/mm3. I de fleste tilfeller er årsaken opportunistisk bakteriell infeksjon. Disse responderer vanligvis på behandling med bredspektret antibiotika. Andre årsaker er sopp som candidiasis eller aspergillus. Sjeldnere ses herpes simpleks virus som kan gjenkjennes ved hudsymptomer.
  • HIV-infeksjon ledsages ofte av feber over dager-uker. Differensialdiagnoser inkluderer andre infeksjoner som inkluderer mykobakterium avium-intracellulare kompleks, pneumocystis pneumoni og cytomegali-virus (CMV).

Anamnesen kan ved klinisk adekvat problemstilling etterspør følgende:

Klinisk undersøkelse. Generelt vurderes lymfeknutesvulst, hepato-splenomegali hudforandringer, spesielt vaskulitt / purpura / petekkier / urticaria, hjerte / lunge bilyder. Temperaturregistrering (x4/d). Ved revmatisk sykdom og feber er det viktig å lete målrettet etter patologiske forandringer som orale ulcera (Behcets sykdom, systemisk lupus /SLE), fravær av perifer puls eller sideforskjell mellom høyre og venstre overarm (Takayasus arteritt), lymfadenopati (SLE, RA, sarkoidose) og utslett (sarkoidose, SLE, adult Stills sykdom). Knuter epididymalt/testes og andre subkutane regioner kan tyde på polyarteritis nodosa, SLE og sarkoidose, mens hepatomegali uten samtidig splenomegali er ikke typisk for revmatiske sykdommer (Cunha BA, 2015).

Blodprøver/serologi

Blodprøver: SR, CRP, Hb, trombocytter, Hvite, diff.-telling, eosinofile, leverenzymer, elektroforese, kryoglobuliner, blodkulturer

Bakterie undersøkelse av urin/fæces/hals

Serologi: HBV, HCV, HIV, Lues, Borrelia, Parvovirus, Brucella, Rickettsia, Coxiella, Toksoplasmose. Klamydia

Virus: PCR: EBV, CMV, HBV, HCV, parvovirus B19, adenovirus

Malignitet-markører: PSA (prostata), CEA (kolon), AFP (lever), chromogranin-A (nevroendokrin), CA-125 (ovarial)

Auto-antistoff: ANA, anti-dsDNA, anti-ENA, ANCA, a-CCP, Thyreoidea-antistoff (anti-TPO, TRAS)

Diverse: TB-IGRA test (tuberkulose), tryptase (mastocytose), ACE og IL2-reseptor (sarkoidose)

Virus PCR

Annet: Kateter og annet inneliggende utstyr skiftes og dyrkes


Billeddiagnostikk:

CT-thoraks/abdomen/collum/bekken med kontrast (iv). MR cerebri, PET/CT scan


Annet

Ekkokardiografi 

Bronkoskopi med lavage (BAL)

Biopsier til patolog og mikrobiolog

Benmargsundersøkelse


Fevang B, Indremedisineren, 2/2014

Sykdomsårsaker

Det er beskrevet over 200 tilstander som kan forårsake feber av ukjent årsak. Disse tilstandene kan deles inn i fire hovedgrupper kreft, infeksjoner, revmatisk/inflammatorisk og andre tilstander (Cunha BA, 2015). En grundig anamnese, samt målrettet og systematisk utredning er avgjørende for riktig diagnose og tilby spesifikk behandling.

Vanlige sykdomsårsaker basert på symptomer

Det er viktig å merke seg at dette kun er et utvalg av mulige årsaker til feber av ukjent årsak, og at den endelige diagnosen vil avhenge av pasientens individuelle symptomer og funn ved undersøkelse.

Vennligst se også  tabellen og den mer omfattende listen nedenfor:

Årsaker til feber av ukjent årsak (oversikt)
Virus Hepatitt, coxsachie, rubella, cytomegalo (CMV), Epstein Barr (EBV), echo, adeno, HIV
Bakterier Tbc (særlig ekstrapulmonal), meningokokk, chlamydia pneumoni, mykoplasma, endokarditt, borreliose. Abscess i abdomen, pelvis eller dental. Endokarditt, osteomyelitt, sinusitt. Prostatitt. Divertikulitt
Parasitter/sopp Malaria, candidiasis, aspergillus
Inflammatoriske systemsykdommer RA, PAN, SLE, Adult Mb. Still, PMR / temporalis arteritt (særlig blant pasienter over 65 års alder).non-kranial storkarsvaskulitt og Takayasus arteritt. Juvenil artritt (systemisk type). Inflammatorisk tarmsykdom (særlig Crohns), reaktiv artritt. Revmatisk feber
Granulomatøse sykdommer Sarkoidose, Crohns, granulomatøs hepatitt
Autoinflammatoriske febersyndromer Familiær Middelhavsfeber (FMF), PFAFA, andre (barn)
Neoplastiske Lymfom, leukemier. Malignitet: nyrecancer. metastaser, kolon-cancer, myelodysplastiske syndromer, pankreas-cancer, sarkomer. 
Cerebrovaskulære Tumorer, multiple sklerose (MS).
Vaskulære Tromboser, myokardinfarkt, postinfarkt syndrom.
Medikamenter Drug fever / DRESS (azathioprin, anti-malariamidler, karbamazepin, sulfa-preparater, hydralazin, hydroklorothiazid, isoniazid, metyldopa, nifedipin, nitrofurantoin, penicillin, fenytoin, prokainamid)
Andre Subakutt thyreoidittSweets syndrom. Histiocytose. Mastocytose. Selvpåført feber (Münchausen-syndrom). 

Roth AR, 2003

Differensialdiagnoser

Differensialdiagnosene er omfattende, men kan deles inn i fire kategorier basert på etiologi: infeksjoner, kreft, systemiske bindevevssykdommer og andre (Brown A, 2023).

Infeksjoner utgjør omtrent 1/3 av tilfellene med feber av ukjent årsak:

  • Abscesser intraabdominalt, i bekken, nyre, og perirenalt
  • Actinomycose (bakterie, smertefulle abscesser)
  • Amøber (diare, vekttap. Oftest asymptomatisk)
  • Bekken inflammatorisk sykdom (gynekologisk, klamydia eller gonokokker vanligst)
  • Blastomykose (sopp, hud og lunger)
  • Brucellose (bakterie via melk eller rått kjøtt, uvanlig i Norge)
  • Campylobacter (bakterie, diare)
  • Cat scratch sykdom (etterkattebitt, kløende blemmer/eksem og hovne lymfeknuter)
  • Cytomegali virus (mononukleose, pneumoni)
  • Endocarditt Libman-sacks (non-bakteriell ved SLE, antifosfolipid syndrom eller malignitet)
  • Epstein-Barr virus (mononukleose, lymfom, CNS)
  • Giardiasis (parasitt, diare, abdominale smerter, vekttap)
  • Hepatitt A-E (virus)
  • Hjerne abscess (bakterier vanligst etter spredning fra  bihuler, mastoid, penetrerende traumer eller hematogent)
  • Cholangitt (bakterier, leverenzymer, ikterus, smerter)
  • Cholelithiasis (stase, cholecystitt, panktreatitt)
  • Chagas sykdom (parasitt: trypanozomer via insektbitt, Sør-Amerika)
  • Candidiasis (sopp, hud, slimhinner, systemisk)
  • Dengue feber (virus via mygg, Asia, Afrika, Sør-Amerika. Eksem, ledd- og muskelsmerter: “break-bone fever”)
  • Diabetiske ulcera
  • Empyem i thoraks
  • Empyem i galleblære
  • HIV. I HIV-populasjoner er 75% av tilfellene med feber av ukjent årsak forårsaket av andre mikrober
  • Lever abscess
  • Lunge abscess
  • Leptospirose (bakterie, Asia, Afrika, Sør-Amerika. Weils sykdom. Ledd- og muskelsmerter, hodepine, ikterus og konjuktivitt)
  • Leishmaniasis (parasitt via sandfluer, mest i Afrika. Kroniske sår, lever, anemi)
  • Mykobakterier atypiske (lunger)
  • Malaria (parasitt via mygg, fatigue, kvalme, oppkast, hodepine feber 10-14 dager etter eksposisjon. Afrika)
  • Mykoplasma (bakterie, atypisk pneumoni, kuldeagglutininer)
  • Mucormycose (sopp, nese, bihulser, øyne, hjerne)
  • Q feber (bakterie, ofte via dyr. Diffuse symptomer fra multiple organer på infeksjon over tid, inklusiv abdominale smerter, diare, muskel og leddsmerter)
  • SARS COVID 19
  • Tuberkulose extrapulmonalt (renal, CNS), tuberkulose (Tbc), miliær
  • Toxoplasmose (parasitt via utilstrekkelig kokt mat. Særlig skadelig i svangerskap. Myalgi, hovne lymfeknuter)
  • Tyfoid/enterisk feber (Salmonella-bakterie, abdominale smerter, hodepine, eksem)

Revmatiske og andre inflammatoriske sykdommer utgjør også omtrent 1/3 av feber av ukjent årsak og kan skyldes:

Kreft utgjør opp til  18% av feber av ukjent årsak. De vanligste er:

Andre. De øvrige klassifisere under “andre”. Disse omfatter:

Litteratur

Brown A, 2023

Wright WF, 2020

Mulder-Manders C, 2015

Fevang B, Indremedisineren, 2/2014

Roth AR, 2003

License

Icon for the Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Øyvind Palm, Ragnar Gunnarsson og Jan Tore Gran is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License, except where otherwise noted.

Share This Book