5 Helhetlig vurdering helse- og sykdomssituasjon (REV 005)

Revmatiske sykdommer omfatter sykdom i muskelskjelettsystemet som artritt, systemiske bindevevssykdommer, vaskulitt. Disse er systemsykdommer som kan påvirke flere organer.

Revmatologen forventes å håndtere mange sider av sykdommene, men ikke alle aspekter. For å gjøre en selvstendig og helhetlig vurdering av en pasients helse- og sykdomssituasjon består undersøkelsen av forberedelse, anamnese, klinisk undersøkelse og supplerende undersøkelser. Når tilstrekkelige resultater foreligger, gjøres en vurdering basert på revmatologens kunnskap, eventuelt data fra aktuell litteratur og konferering med andre kolleger ved behov.

Revmatologen har ofte en koordinerende funksjon mellom fastlege, andre spesialister og tverrfaglig personell- Dette sikrer at alle relevante manifestasjoner utredes, behandles og følges opp ved behov. I tillegg skal revmatologen ta hensyn til at slike kroniske sykdommer påvirker livskvalitet, arbeidsevne, mulighet til fysisk aktivitet, sosiale ferdigheter og samliv. Behandling av revmatiske sykdommer skal være tilpasset den enkelte pasient (persontilpasset behandling).

Helhetlige tjenester

Helsetjenesten driver i liten grad oppsøkende virksomhet. Dette kan medføre barrierer for god og effektiv pasientbehandling, spesielt for de svakeste. Revmatologens pasientgrupper med kronisk revmatisk sykdom har ofte behov for helhetlige og sammenhengende tjenester på tvers av kommune- og spesialisthelsetjenesten. Disse pasientene kan være sårbare i den organiserte helse- og omsorgstjenesten (Helsedirektoratet).

Livskvalitet

Kronisk revmatisk sykdom øker risikoen for depresjon, som kan forsterke smerter og redusere generell mestringsevne.

En helhetlig vurdering av helse og sykdomssituasjon kan vurdering av pasientens livskvalitet. Det finnes flere spørreskjema som pasientene kan besvare, slik som SF-36. EQ-5D , og RAND-36 .

I henhold til Helsedirektoratets vurdering av livskvalitet og trivsel har livskvalitet både subjektive (oppleves av den enkelte) og objektive sider (objektiv helsetilstand og funksjonsevne, materielle levekår, arbeidsoppgaver og fritidssysler). Noen av faktorene som reduserer livskvaliteten overlapper med risiko for depresjon, angst og lignende psykiske symptomer.

Kronisk revmatisk sykdom som medfører smerte, påvirker generell helse og reduser funksjonsevnen. Dette er disponerende for depresjon, som man ser ved revmatoid artritt og ved psoriasisartritt (Michelsen B, 2018).

Andre faktorer av betydning for livskvalitet er gener og personlighet, mestrings-ressurser, sosial støtte, positive og negative livshendelser, tilknytningsforhold, kultur og objektive faktorer som samfunnsforhold og økonomi (Klak A, 2016).

Tiltak som legger til rette for positive faktorer, som opplevelse av glede, sosial deltagelse, mestring, autonomi og mening, kan bidra til bedre helse, ikke minst for pasienter med revmatiske sykdommer.

Alder, sosiale og helsemessige forhold

En helhetlig vurdering innebærer også en individtilpasset vurdering, basert på om pasienten er et barn eller ungdom med revmatisk sykdom, gravid, har høy alder, spesielle sosiale forhold eller komorbiditet. Ungdom som skal overføres til voksen-revmatologisk oppfølging er også i en sårbar fase. Medikamenter, komorbiditet og høy alder tilsier redusert immunsystem og krever høy oppmerksomhet omkring infeksjonsfare. Tilpasset legemiddelbehandling er viktig. Tegn på affeksjon av indre organer som lunger- og hjerte- nyrer– og annen systemsykdom skal prioriteres høyt og akutte tilstander må håndteres raskt.

En skal ikke glemme at mange kan ha bedre nytte av andre tiltak enn legemidler. Rehabilitering ved opptreningsinstitusjoner, tverrfaglig tilnærming, revmakirurgi og hjelpemidler eller andre tiltak fra NAV kan være aktuelt å vurdere.

Litteratur

Helsedirektoratet (Rapport IS-2765)

Klak A, 2016