I den komplekse verden av revmatologi spiller laboratorieprøver, inklusive immunologiske tester, en avgjørende rolle i diagnostikk, monitorering og prognose av en rekke inflammatoriske artritt-, muskel- og skjelettsykdommer.

For revmatologer er evnen til å tolke slike laboratorieprøver på en nøyaktig og effektiv måte en fundamental ferdighet som er avgjørende for å gi optimal pasientbehandling. Gjennom en grundig forståelse av laboratorieprøver og deres betydning, kan revmatologer ta informerte beslutninger, optimalisere behandlingsstrategier og forbedre pasientomsorgen.

• Se også kapitlet om antistofftester ved systemisk bindevevssykdommer i eget kapittel.

Rutineprøver

Akuttfase-/ inflammasjonsparametere: CRP og senkningsreaksjon (SR). Falsk forhøyet SR (uten inflammasjon ses ved svangerskap, fedme, anemi, alvorlig nyresvikt, og hypergammaglobulinemi (mono- eller polyklonal). Elektroforese av plasma viser polyklonal immunrespons ved inflammasjon, noe som er uspesifikt. Tilsvarende er også trombocytose vanlig.

Blodceller: Hemoglobin (Hb) vil ofte falle gradvis ved kronisk inflammasjon (anemi). Leukocytter med diff.telling bidrar til diagnose av infeksjoner (leukocytose med neutrofili), allergi (eosinofili), og bivirkninger av medikamenter (leukopeni med neutropeni). Leukocytose kan også ses ved inflammasjon, særlig ved autoinflammatoriske sykdommer og systemisk JIA (barn). Trombocytose er vanlig ved systemisk inflammasjon, uansett årsak. Dersom lavet antall blodceller ses ved artritt, kan en autoimmun skade av blodcellene, slik som ofte ved systemisk lupus (SLE), medikamentbivirkning eller en spesifikk blodsykdom. foreligge. Ved autoimmun cytopeni er det uvanlig at alle tre cellerekker (erytrocytter, leukocytter, trombocytter) er angrepet. I så fall bør en nærmere hematologisk vurdering gjøres.

Leverenzymer: ALAT, ASAT, g-Gt, ALP vil ved høye verdier kunne indikere levermanifestasjoner, hepatitt eller medikamentbivirkninger (Imurel, metotreksat med flere). ALP kan også stamme fra skjelett med høy benomsetning. Høy g-GT og ALP i kombinasjon ses også ved galle-sykdom/gallestase.

Nyrefunksjon testes ved kreatinin og eGFR i blod. Redusert nyrefunksjon (høy kreatinin, lav eGFR) ses ved sykdomsrelatert nyresvikt ved glomerulonefritt, amyloidose, infeksjon og medikamentelle bivirkninger. Urin-undersøkelse (stiks, mikro) er også aktuelt i utredningen.

Elektrolytter (Na, K, Ca) kan påvirkes av behandling og komorbiditet.

Andre undersøkelse i blod ved ulike revmatologiske problemstillinger

• ACE (angiotensin converting enzyme) ved mistanke om kronisk sarkoidose.
• Antifosfolipider (lupus antikoagulant, kardiolipin- og beta-2 glykoprotein-antistoff) ved antifosfolipid syndrom.
• Antistoff:  RF, CCP, ANA og ANCA.
• CK (kreatin kinase): myopatier (myositt, non-inflammatorisk myopati).
• Elektroforese: monoklonal komponent, myelomatose, polyklonalt mønster ved inflammasjon.
• Ferritin: systemisk JIA, adult Stills, MAS (makrofag aktiveringssyndrom). Anemi.
• Fibrinogen: Makrofag antiveringssyndrom (MAS/HLH).
• Glukose: (steroid-utløst) diabetes. Svangerskapsdiabetes.
• HbA1c (“langtidssukker”, diabetes).
• Immunglobuliner (IgG), infeksjonsrisiko ved lav IgG. Ofte høy ved Sjøgrens syndrom (polyklonal i elektroforese) og MUGS eller myelomatose (monoklonal). IgG4 ved mistanke om IgG4 relatert sykdom.
• Immunologiske tester (RF, anti-CCP, ANA, ANCA), vennligst se mer nedenfor.
• Kolesterol: hyperkolesterolemi, kolesterolemboli, kardiovaskulær risiko
• Komplementfaktorer (C3, C4) ved aktiv autoimmunitet som SLE, Sjøgrens og hypokomplementær vaskulitt / urtikariell vaskulitt.
• Kryoglobuliner: kryoglobulin syndromet
• NT-proBNP: kardial svikt, pulmonal hypertensjon
• Pankreas-amylase (pankreatitt, stase ved Sjøgrens syndrom, IgG4 relatert sykdom)
• Thyreoidea-funksjonsprøver (f-T4, TSH), hypo- eller hyperthyreose.
• Triglyserider: Makrofag aktiveringssyndrom (MAS/HLH)
• Troponiner: myokardinfarkt, myokarditt, myopatier
• Urin (stiks) ved nefritt (SLE, ANCA-vaskulitt, andre)
• Urinsyre/urat: urinsyregikt, preeklampsi

Relaterte kapitler

• Tolkning av patologiske prøvesvar (differensialdiagnoser) er beskrevet i eget kapittel 
• Laboratorieprøver i oppfølgingen av revmatisk sykdom 

Immunologiske tester

-Revmatoide Faktorer (RF)

Revmatoide faktorer forekommer revmatoid artritt, mer er også vanlig ved Sjøgrens sykdom, sarkoidose og ved andre autoimmune sykdommer, røkere, samt hos 1-5 % friske. Testen har derfor begrenset verdi og er langt på vei erstattet med anti-CCP antistoff (beskrevet nedenfor).

RF-test benytter immunglobuliner (antistoffer) rettet mot IgG. Uspesifikk RF-reaksjon uten klinisk betydning, ofte lave titere:

• Idiopatisk: eldre personer, lavt titer, 1-5 % av friske individer
• Infeksjoner: kronisk pyelonefritt, osteomyelitt, bakteriell endokarditt og hepatitt. EBV, cytomegali, kronisk lungetuberkulose
• Inflammatoriske: revmatoid artritt (RA), systemisk lupus (SLE), Sjøgrens, dermatomyositt (sjelden), polyarteritis nodosa (PAN): 0-5 %, kryoglobulinemi, thyreoiditt
• Indremedisinske: trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP), paraproteinemi, malignitet
• Sarkoidose
• Ulcerøs kolitt (UC)

-CCP (cyclic citrullinated peptide) Antistoff /ACPA (antibodies against citrullinated proteins)

Antistoffer mot citrullinerte proteiner forkortes ACPA eller Anti-CCP. Disse har stor betydning for diagnostikk av revmatoid artritt (RA).

Historie. Citrullin er en ikke-essensiell aminosyre som først ble isolert fra vannmelon-juice i 1914 av Koga og Ohtake. Senere studier viste at citrullin dannes av enzymet peptidylarginin deaminase (PAD) i en kalsium-avhengig reaksjon der peptidylarginin omdannes til peptidylcitrulline. Fem PADs er senere påvist hos mennesker. I 1998 publiserte Schellekens et al data som viser at citrullinerte proteiner er sentrale antistoff i synovium hos pasienter med RA (Schellekens GA, 1998).

Proteiner som inneholder kjemisk endret arginin (citrullin) kalles citrullinerte. Påvisning av polyklonalt antistoff rettet mot citrullinerte antigener i synovium (inneholder bl.a. fibrin) benyttes i diagnostikken av revmatoid artritt. Antistoffet omfatter de tidligere spesifisiteter som anti-perinukleær faktor, anti-keratin antistoff og anti-Sa antigen.

Hos pasienter med palindrom revmatisme er funn av anti-CCP er indikator på senere utvikling av revmatoid artritt. I studier av systemisk lupus (SLE) er CCP antistoff funnet hos 17% (Kakumanu P, 2009) og ved Sjøgrens syndrom hos 10% (Atzeni F,  2008), og da oftest relatert til usurerende RA-lignende artritt. Annen-generasjons anti-CCP (CCP 2) er mer spesifikk for RA enn tidligere tester.

-ANA (Antinukleære antistoff)

ANA kan være assosiert med artritt ved ulike bakenforliggende revmatiske sykdommer:

• Artritt ved systemiske bindevevssykdommer.
• Juvenil artritt, oftest oligoartikulær type
• Andre autoimmune sykdommer (thyreoiditt, kolangitt, hepatitt)
• Uspesifisert, uten sykdomsbetydning

ANA påvises ved mange av de systemiske bindevevssykdommene, andre autoimmune sykdommer som thyreoiditt og multiple sklerose (MS). ANA produseres også ved andre tilstander og i lave titere hos 1 – 5% av friske, særlig eldre personer. ANA kan også induseres av infeksjoner som hepatitt C og av medikamenter. Hvilke strukturer i cellekjernen antistoffet er rettet mot, avgjøres ved bestemmelse av sub-spesifisiteter (sub-klasser). Anti-ENA (ekstraherbare nukleære antistoff) omfatter en rekke ANA antistoffer som med spesielle metoder kan ekstraheres. På spesielle indikasjoner kan myositt-spesifikke antistoff (MSA) og sklerodermi-antistoff rekvireres. Vennligst les mer om ANA tester i eget kapittel for bindevevssykdommer.

-ANCA: Anti-Nøytrofilt Cytoplasmatisk Antistoff

ANCA er av diagnostisk betydning for ANCA-relatert vaskulitt dersom undergruppene PR3-ANCA eller MPO-ANCA påvises. ANCA-assosierte vaskulitter kan ha artritt som manifestasjon og omfatter Granulomatøs Polyangiitt (GPA/ Wegeners granulomatose), Eosinofil Granulomatøs Polyangiitt (EGPA, Churg Strauss vaskulitt) og Mikroskopisk polyangiitt (MPA). Artralgi er vanlig, men signifikant artritt ses sjelden. Vennligst les mer om ANCA i kapittelet om vaskulitt. 

Andre undersøkelser ved artritt

• Kliniske undersøkelser
• Ultralydundersøkelser
• Leddvæskeundersøkelser
• Bildediagnostikk

Litteratur 

Siva C, 2012

Lichtenstein MJ, 1988