VASKULITT (REV 034-052)
70
Jan Tore Gran and Øyvind Palm
Immunologiske prøver ved systemiske bindevevssykdommer er omtalt i kapitlet REV 025. Dette kapitlet omtaler immunologiske prøver ved vaskulitt.
Til forskjell fra systemiske bindevevssykdommer, er sykdommene med få unntak ikke assosiert med antistoff i blodet. Et viktig unntak er ANCA (anti-nøytrofilt cytoplasmatisk antistoff). Ved å identifisere ANCA og spesifikke ANCA-undergrupper kan revmatologen få viktig informasjon om hvilken type vaskulitt pasienten kan ha, noe som er avgjørende for å kunne skreddersy behandlingen og forbedre prognosen.
ANCA: Anti-Nøytrofilt Cytoplasmatisk Antistoff
ANCA er antistoffer rettet mot innholdet i nøytrofile granulocytters granula. I revmatologi er ANCA-undergruppene PR3-ANCA og MPO-ANCA essensielle, mens ANCA uten disse subgruppene er av mindre betydning. ANCA er av diagnostisk betydning for ANCA-relatert vaskulitt dersom undergruppene PR3-ANCA eller MPO-ANCA påvises (Segelmark M, 1994). ANCA-assosierte vaskulitter omfatter Granulomatøs Polyangiitt (GPA/ Wegeners granulomatose), Eosinofil Granulomatøs Polyangiitt (EGPA, Churg Strauss vaskulitt) og Mikroskopisk polyangiitt (MPA).
Testmetoder. De fleste laboratorier analyserer ANCA med indirekte immunfluorescenstest (IIF) som screeningmetode. Ved positiv test suppleres med antigen-spesifikke tester for proteinase -3 (PR3) og myeloperoksydase (MPO). Utvikling av automatiserte tester (tredje generasjon ELISA) og multipleks teknologi har bedret påvisningen av ANCA, inkludert subgruppene. Likevel er det en utfordring å tolke resultatene i en riktig klinisk setting. Ikke alle positive tester indikerer sykdomsaktivitet, og negative tester utelukker ikke aktiv sykdom med sikkerhet (Elena Csernok, Frank Moosig, 2014).
Sykdomsspesifisitet
PR3 -ANCA (cANCA). Cytoplasmatisk ANCA (cANCA) rettet mot proteinase 3 (PR3-ANCA)/myeloblastin i azurofile granula har høy spesifisitet for diagnosen Granulomatøs polyangiitt (GPA) / Wegeners granulomatose. Antistoffnivået korrelerer ikke alltid med sykdomsaktiviteten.
MPO-ANCA. Perinukleært ANCA (pANCA) rettet mot andre enzymer som myeloperoksidase (MPO-ANCA), lactoferrin, elastase eller Catepsin G. Påvises hos de aller fleste med aktiv mikroskopisk polyangiitt (MPA) og omkring halvparten med eosinofil granulomatøs polyangiitt (EGPA).
pANCA er uspesifikk med tanke på eksakt diagnose – klinikken helt avgjørende. Ved bruk av indirekte immunfluorescens (IIF) kan non-granulert ANCA påvises ved bl.a. Sweets syndrom, Kawasaki vaskulitt, cystisk fibrose, relapsing polykondritt, tbc. Slike antistoffer er ikke rettet mot proteinase-3, og ELISA-teknikken anbefales derfor. pANCA kan påvises ved Mikroskopisk polyangiitt (MPA), rapidly progressive glomerulonephritis, SLE, RA, HIV, ulcerøs kolitt, Mb. Crohn, primær skleroserende kolangitt.
Utredning
- PR3-ANCA: Vurder spesielt GPA / Wegener: Rtg eller CT thoraks, CT eller MR bihuler, urin stiks og mikro, biopsi nyre, neseslimhinne el. lunge. Definitiv diagnose krever ofte flere representative biopsier.
- MPO-ANCA: Vurder spesielt MPA og rapid progressiv glomerulonefritt; urin stiks og mikro, biopsi nyre, CT lunger.
- MPO-ANA eller PR3-ANCA: Ved Eosinofil granulomatøs polyangiitt (Churg Strauss vaskulitt) påvises anti-MPO oftere enn anti-PR3. Utred med urin mikro, biopsi nyrer. CT lunger. Eosinofili i blod og/eller vev. Nevropati.
- pANCA: Vurder også SLE, RA, HIV, evt. henvisning til gastroenterolog.
ANCA er generelt ikke assosiert med kreftsykdom.
Når bør man gjøre ANCA-test?
- Glomerulonefritt av ukjent årsak
- Lungeblødning som er diffus og mulig kapillaritt
- Lungefibrose av ukjent årsak
- Noduli i lunger av ukjent årsak
- Bihule og/eller nasale destruksjoner
- Mononevritt av ukjent årsak
- Eosinofili i blodet av ukjent årsak