BEHANDLING (REV 015, REV 033, REV 050, REV 055, REV 078, REV 079)
239 JAK-hemmere (tsDMARDs) (REV 015, REV 033)
Øyvind Palm
Indikasjoner
EULAR anbefaler bruk av JAK-hemmere ved revmatoid artritt (RA) hos pasienter som ikke har tilstrekkelig effekt av metotreksat eller andre konvensjonelle syntetiske DMARDs (csDMARDs), og det foreligger dårlig prognose (Smolen JS, 2019). Aktiv psoriasisartritt og ankyloserende spondylitt er også blant indikasjonene. JAK-hemmere har potensial til å brukes også ved andre inflammatoriske sykdommer, ev utenfor godkjent indikasjon (Schwartz DM, 2017). Utenom revmatologi brukes JAK-hemmere mot kreftsykdommer, inflammatoriske hudsykdommer og inflammatorisk tarmsykdom. JAK-hemmere har potensiale til å virke også mot en rekke andre inflammatoriske tilstander.
Bivirkninger
Infeksjoner. JAK-hemmere blokkerer deler av immunsystemet, noe som økter risikoen for infeksjoner, slik som ved biologiske DMARDs.
- Spesielt ses økt forekomst av herpes zoster, noe som kan ha sammenheng med interferonhemming (Taylor PC, 2019).
- Muligens er risikoen for zoster-infeksjon lavere ved filotinib (Jyselca) som er relativ selektiv (Galloway J, 2022).
- Samlet sett kan infeksjonsrisikoen være noe lavere enn ved biologiske legemidler (Strand V, 2015).
- De fleste infeksjonene under JAK-hemmere er relativt milde, men alvorlige, opportunistiske infeksjoner som tuberkulose og progressive multifokal leukoencefalopati (PML) sekundært til JC-virus er sett.
Andre bivirkninger. Bruken forutsetter at risiko for potensielle bivirkninger er vurdert på forhånd. Disse omfatter kardiovaskulær sykdom, hudkreft (adjudicated nonmelanoma skin cancer) og infeksjoner (Ytterberg SR, 2022; Smolen JS, 2023 ). Generelt utvises forsiktighet blant pasienter over 65 år, ved kjente kardiovaskulære risikofaktorer (koronar hjertesykdom, aterosklerose og tidligere kardiovaskulær hendelse som myokardinfarkt, iskemisk slag, tromboembolier), røkere og ved høy kreftrisiko.
Andre mulige bivirkninger er anemi, leukopeni, trombocytose, tromboembolier, hjerteinfarkt, gastrointestinal perforasjon, interstitiell lungesykdom, forhøyede leverfunksjonsprøver, nøytropeni og hyperlipidemi. Til tross for ugunstig effekt på lipider, er det ikke sikkert ateroskleroserisikoen er økt. Dette fordi JAK-hemmere har gunstig effekt på inflammasjon og patogenetiske prosesser i karvegger (Schwartz DM, 2017).
Risiko for bivirkninger begrense bruken av JAK-hemmere, særlig hos eldre pasienter, ved kardiovaskulær komorbiditet, tidligere malignitet eller tromboemboli og hos aktive røykere.
Svangerskap og amming
JAK-hemmere skal ikke brukes i svangerskap eller ved amming. Data tyder ikke på at fedres bruk av medikamentet vil skade et foster, men flere data er ønskelig. Mer på NKSR.
Start- og stopp-kriterier
Før behandlingsstart er det viktig å enes om behandlingsmål (“treat to target”). Det kan blant annet være mål for redusert sykdomsaktivitet, mindre smerte og bedre fysisk funksjon. Dersom målene ikke oppnås innen en bestemt tid, for eksempel i løpet av 3-6 måneders behandling, vil det være naturlig å avslutte på grunn av utilstrekkelig virkning. Tilsvarende vil det være nyttig å evaluere behov for behandlingen over lengre tid og om virkningen fortsatt er tilstede (stopp-kriterier).
Retningslinjer
Litteratur
