"

BEHANDLING (REV 015, REV 033, REV 050, REV 055, REV 078, REV 079)

239 JAK-hemmere (tsDMARDs) (REV 015, REV 033)

Øyvind Palm

Læringsmål REV 015. Revmatologen skal ha god kunnskap om og selvstendig kunne igangsette og følge opp behandling av inflammatorisk revmatiske artrittsykdommer. Ha god kunnskap om aktuelle lokale, nasjonale og internasjonale behandlingsretningslinjer for revmatoid artritt, psoriasisartritt og aksial spondylartritt.
Læringsmål REV 033., Revmatologen skal ha god kunnskap om evidens- og erfaringsbaserte legemiddeltiltak, nasjonale og internasjonale behandlingsanbefalinger. Beherske målstyrt behandling. Beherske behandling av non-responder på konvensjonell behandling og bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon.

Dette kapitlet fokuserer på JAK-hemmere (tsDMARDS).Andre behandlingsmodaliteter og relaterte emner er omtalt i egne kapitler: smertebehandlingNSAIDsbiologiske DMARDS (bDMARDs)konvensjonelle DMARDs (csDMARDS)kortikosteroiderrevmakirurgi og tverrfaglig behandling. Informasjon om  behandlingsanbefalinger, legemiddeltiltak og målstyrt behandling.
Introduksjon
Basalforskning har avdekket sentrale signalveier i immunresponsen, hvor Janus kinase (JAK) transdusere og transkripsjons-aktivatorer (STAT) spiller en nøkkelrolle i reguleringen av cytokiner og andre molekyler (Schwartz DM, 2017). JAK-hemmere i tablettform har vist god effekt ved flere inflammatoriske revmatiske sykdommer, inkludert revmatoid artritt, psoriasisartritt og ankyloserende spondylitt. De prøves ut også på andre systemiske revmatiske sykdommer.
Definisjon
JAK-hemmere er små molekyler, til forskjell fra biologiske legemidler. Aktuelle medikamenter i Norge er Tofacitinib (Xeljanz), baricitinib (Olumiant), Rinvoq (upadacitinib) og filotinib (Jyseleca). Intracellulært hemmes JAK-kinase (JAK1, 2 og 3, samt TYK2 / tyrosinkinase 2) i patogenesen av revmatoid artritt (Genovese MC, 2016). Dermed hemmes proinflamatosike substanser som interferon-α, interferon-β, IL-2, IL-7, IL-9, IL-13, IL-15, IL-19, IL-20 og IL-23, samt granulocytt-makrofag-koloni-stimulerende faktor (GM-CSF) og erytropoietin (Combe B, 2021).
Historie
JAK-hemmere (Janus kinase-hemmere) representerer en relativt ny og klasse av legemidler i revmatologien. Forskningen på JAK-enzymene og deres rolle i immunsystemet begynte for flere tiår siden, men klinisk anvendelse ble først realisert i de senere årene. Tofacitinib (Xeljanz) var en av de første JAK-hemmerne som ble godkjent for behandling av revmatoid artritt (RA). Etter hvert har flere andre JAK-hemmere blitt utviklet og godkjent, som baricitinib (Olumiant), upadacitinib (Rinvoq) og filgotinib (Jyseleca). Disse legemidlene har vist seg å være effektive i behandlingen av en rekke revmatiske sykdommer, inkludert RA, psoriasisartritt og ankyloserende spondylitt. JAK-hemmere administreres oralt, i motsetning til mange biologiske medikamenter som krever intravenøs infusjon eller subkutan injeksjon..

Indikasjoner

EULAR anbefaler bruk av JAK-hemmere ved revmatoid artritt (RA) hos pasienter som ikke har tilstrekkelig effekt av metotreksat eller andre konvensjonelle syntetiske DMARDs (csDMARDs), og det foreligger dårlig prognose (Smolen JS, 2019). Aktiv psoriasisartritt og ankyloserende spondylitt er også blant indikasjonene. JAK-hemmere har potensial til å brukes også ved andre inflammatoriske sykdommer, ev utenfor godkjent indikasjon (Schwartz DM, 2017). Utenom revmatologi brukes JAK-hemmere mot kreftsykdommer, inflammatoriske hudsykdommer og inflammatorisk tarmsykdom. JAK-hemmere har potensiale til å virke også mot en rekke andre inflammatoriske tilstander.

Bivirkninger

Infeksjoner. JAK-hemmere blokkerer deler av immunsystemet, noe som økter risikoen for infeksjoner, slik som ved biologiske DMARDs.

  • Spesielt ses økt forekomst av herpes zoster, noe som kan ha sammenheng med interferonhemming (Taylor PC, 2019).
  • Muligens er risikoen for zoster-infeksjon lavere ved filotinib (Jyselca) som er relativ selektiv (Galloway J, 2022).
  • Samlet sett kan infeksjonsrisikoen være noe lavere enn ved biologiske legemidler (Strand V, 2015).
  • De fleste infeksjonene under JAK-hemmere er relativt milde, men alvorlige, opportunistiske infeksjoner som tuberkulose og progressive multifokal leukoencefalopati (PML) sekundært til  JC-virus er sett.

Andre bivirkninger. Bruken forutsetter at risiko for potensielle bivirkninger er vurdert på forhånd. Disse omfatter kardiovaskulær sykdom, hudkreft (adjudicated nonmelanoma skin cancer) og infeksjoner (Ytterberg SR, 2022; Smolen JS, 2023 ). Generelt utvises forsiktighet blant pasienter over 65 år, ved kjente kardiovaskulære risikofaktorer (koronar hjertesykdom, aterosklerose og tidligere kardiovaskulær hendelse som myokardinfarkt, iskemisk slag, tromboembolier), røkere og ved høy kreftrisiko.

Andre mulige bivirkninger er anemi, leukopeni, trombocytose, tromboembolier, hjerteinfarkt, gastrointestinal perforasjon, interstitiell lungesykdom, forhøyede leverfunksjonsprøver, nøytropeni og hyperlipidemi. Til tross for ugunstig effekt på lipider, er det ikke sikkert ateroskleroserisikoen er økt. Dette fordi JAK-hemmere har gunstig effekt på inflammasjon og patogenetiske prosesser i karvegger (Schwartz DM, 2017).

Risiko for bivirkninger begrense bruken av JAK-hemmere, særlig hos eldre pasienter, ved kardiovaskulær komorbiditet, tidligere malignitet eller tromboemboli og hos aktive røykere.

Svangerskap og amming

JAK-hemmere skal ikke brukes i svangerskap eller ved amming. Data tyder ikke på at fedres bruk av medikamentet vil skade et foster, men flere data er ønskelig. Mer på NKSR.

Start- og stopp-kriterier

Før behandlingsstart er det viktig å enes om behandlingsmål (“treat to target”). Det kan blant annet være mål for redusert sykdomsaktivitet, mindre smerte og bedre fysisk funksjon. Dersom målene ikke oppnås innen en bestemt tid, for eksempel i løpet av 3-6 måneders behandling, vil det være naturlig å avslutte på grunn av utilstrekkelig virkning. Tilsvarende vil det være nyttig å evaluere behov for behandlingen over lengre tid og om virkningen fortsatt er tilstede (stopp-kriterier).

Retningslinjer

Litteratur

 

License

Icon for the Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License

Grans Kompendium i Revmatologi Copyright © 2021 by Øyvind Palm, Ragnar Gunnarsson og Jan Tore Gran is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License, except where otherwise noted.