Kliniske verktøy og Skåringssystemer (REV 016)

Øyvind Palm

ARTRITT (REV 006-REV 020)

16 Kliniske verktøy og Skåringssystemer (REV 016)

Øyvind Palm

Læringsmål REV 016. Beherske kliniske verktøy og skåringssystemer for kartlegging av revmatologisk sykdomsaktivitet og/eller organskade.

Behandlingsstrategier i revmatologi har ofte sykdomsremisjon som behandlingsmål (“treat to target”). Det er utarbeidet og foreslått en rekke definisjoner for remisjon. Disse består gjerne av flere elementer som summeres med eller uten vekting. Bruk av slike skåringsmetoder skal sikre optimal behandling i henhold til behandlingsmålet.

Imidlertid er kliniske verktøy og skåringssystemer ment som et supplement til klinisk vurdering, ikke som en erstatning. Klinikere må fortsatt utøve sitt faglige skjønn og ta hensyn til individuelle pasientfaktorer. Som med alle medisinske verktøy, har de både fordeler og ulemper.

Fordeler:

Objektivisering av sykdomsaktivitet: Skåringssystemer bidrar til å redusere subjektiviteten i klinisk vurdering, noe som er spesielt viktig ved kroniske sykdommer som revmatiske lidelser.
Standardisering av vurdering: Dette sikrer at pasienter blir vurdert på en konsistent måte, uavhengig av hvilken kliniker de konsulterer.
Monitorering av sykdomsforløp: Ved å bruke skåringssystemer over tid, kan man følge med på hvordan sykdommen utvikler seg og evaluere effekten av behandling.
Forskning: Skåringssystemer er essensielle i klinisk forskning, da de gir mulighet for å sammenligne resultater fra ulike studier.
Kommunikasjon: De gir et felles språk mellom helsepersonell.

Ulemper:

Overforenkling: Revmatiske sykdommer er komplekse, og skåringssystemer kan noen ganger overforenkle sykdomsbildet, noe som kan føre til at viktige aspekter blir oversett.
Avhengighet av undersøker: Selv om skåringssystemer bidrar til objektivisering, kan resultatet fortsatt være avhengig av hvordan undersøkeren utfører vurderingen.
Manglende fleksibilitet: Skåringssystemer er ikke alltid tilpasset individuelle pasientfaktorer og kan derfor ikke fange opp alle nyanser i sykdomsbildet.
Tid og ressurser: Noen skåringssystemer er tidkrevende å bruke og krever spesialisert opplæring, noe som kan begrense bruken i klinisk praksis.
Potensiell for feiltolkning: Resultater fra skåringssystemer må tolkes i sammenheng med pasientens kliniske bilde og andre relevante undersøkelser.

Kliniske verktøy og skåringssystemer for revmatoid artritt (RA), spondyloartritt og artrose er listet opp på følgende nettsteder: Diakonhjemmets “Klinisk verktøykasse”. ACR skåringssystemer med lenker. rheumatology.medicinematters.com

Revmatologisk sykdomsaktivitet og skade (et utvalg);

Revmatoid artritt: