Differensialdiagnoser ved vekttap er kroniske infeksjoner, malabsorpsjon ved gastro-intestinal sykdom, inklusiv IBD, Whipples sykdom og amyloidose, immundefekt, endokrine sykdommer som diabetes mellitus, hypertyreose, Addisons sykdom og anorexia nervosa med andre spiseforstyrrelser (Balasundaram P, 2021).

Ernæringsproblemer blant eldre personer er en av flere årsaker som medfører vekttap, skrøpelighet og utmattelse/fatigue. Komorbiditet og multifarmasi er andre faktorer, utenom det fysiologiske tapet av muskulatur (Dominguez LJ, 2021). Vennligst les også i kapitlet om eldre/geriatriske pasienter med revmatisk sykdom.

Overvekt

Smerter og redusert funksjon i muskel- og skjelettsystemet kan føre til redusert fysisk aktivitet og økt risiko for vektøkning. Bruk av kortikosteroider kan forverre dette ved å øker appetitten. Overvekt sammen med hypertensjon og økte lipidnivåer og inflammasjonen er risikofaktorer for aterosklerose.

Anamnesen kan kartlegge familiedisposisjon, vekt i barndom/oppvekst, tidligere tiltak for vektreduksjon, komplett oversikt over ernæring, søvnmønster, fysisk aktivitet, assosierte sykdommer som kardiovaskulær sykdom, diabetes, stoffskifte/thyreoidea og depresjon, kirurgiske inngrep, tobakk, snus og alkohol.

Klinisk undersøkelse bør være generell og grundig med vurdering av gangfunksjon og bevegelsesmønster, måling av høyde og vekt (BMI), habitus og vitale funksjoner (hjerte, lunger, lever, milt, blodtrykk med bred mansjett), samt ekstremiteter.  Spesifikke tegn som: akne, hirsutisme, pigmentforandringer, striae, fettfordeling (nakke, truncus, ekstremiteter, lipomer, fot-ødemer, andre ansamlinger), gynekomasti og hernier kan også være relevant.

Laboratorieprøver i utredning kan omfatte CRP, SR, Hb, leukocytter. trombocytter, elektrolytter, lever, nyre- og thyreoidea funksjonsprøver, glukose, HbA1c, total-kolesterol. LDL, HDL, triglyserider, vitamin-D. Ved Curshingoid habitus kan kortisol (morgen-verdi kl 8.00) vurderes.

Differensialdiagnoser: Ved uforklarlig vekttap eller overvekt, spesielt hos barn og unge, bør genetiske sykdommer vurderes. Det er viktig å utelukke syndromer som Prader Willi syndrom, MC4R syndromer, fragile X, Bardet-Beidl syndrom, Wilson Turner kongenital leptin mangel og Alstrøm syndrom (Panuganti KK, 2021). Andre differensialdiagnoser inkluderer akromegali (veksthormon), ascites (abdomen, leversykdom), Cushing syndrom (cortisol), hypothyreose, insulinom, hypogonadisme, lipodystrofi, lipødem (legger og lår), polycystisk ovarie-sykdom (Panuganti KK, 2021).

Kosthold

Faste

Pasienter er interessert i hva de selv kan gjøre for å redusere konsekvensene av revmatisk sykdom, og råd om kosthold er etterspurt. Forskning på friske personer viser at faste har en positiv effekt på immunsystemet ved å påvirke interleukiner og celler (IL -2, IL-4, CD4+ lymfocytter) gunstig. Studier har også vist at å faste over 7-10 dager bedre både symptomer og den revmatiske inflammasjonen ved revmatoid artritt (RA) (Kjeldsen-Kragh J, 1999; Sköldstam L, 1979).Denne effekten forsvinner imidlertid raskt når man gjenopptar vanlige måltider. Forsøk med pasienter som faster og deretter følger en streng vegetarisk diett har vist at noen opplever mindre sykdomsaktivitet over lengre tid. Imidlertid er det svært få som i praksis klarer opprettholde et slikt strengt kosthold.

For mange med revmatisk sykdom er regelmessig inntak av næringsrik mat viktig, noe som ikke er forenelig med faste. Å faste anbefales derfor ikke generelt ved alvorlig revmatisk sykdom, inkludert systemiske bindevevssykdommer og vaskulitt.

Vegetar- og vegankost

Det er velkjent at kostholdet påvirker de vanligste livsstilssykdommene. Et plantebasert kosthold med lavt inntak av rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, overvekt og kreft. Vegetarkost ekskluderer kjøtt og fisk, men kan inkludere meieriprodukter og egg. Vegankost er utelukkende plantebasert.

Vegetar- og vegankost er ofte rikt på gunstige umettede fettsyrer, men kan mangle noen næringsstoffer. God veiledning og oppfølging av lege eller annet helsepersonell er derfor viktig. Jernmangelanemi er ikke vanligere enn ved andre kosthold, men mangel på vitamin B12  og vitamin D bør utelukkes. Jodmangel kan også forekomme, men er vanskelig å måle i vanlige blodprøver. Over tid vil mange trenge tilskudd av vitaminer og mineraler (Fadnes LT, 2022); (Helsedirektoratet, 2022). Ved alvorlig systemisk revmatisk sykdom er det spesielt viktig å unngå for lav kroppsvekt med tap av muskelmasse og økt risiko for osteoporose. Animalske proteiner eller tilpassede proteintilskudd kan da være nødvendig.

Matvarer, kostholdstilskudd og nytelsesmidler

Enkelte matvarer rapporteres nesten umiddelbar forverring av den revmatiske symptomer. Mer enn en av tre pasienter med revmatiske sykdommer mener at symptomene øker etter inntak av spesifikke matvarer. Denne effekten forklares ikke av påvirkning på immunsystemet, men snarere av stoffer i maten som enten virker direkte på betennelsen eller trigger frigjøring av betennelsesfremmende stoffer i kroppen. (se nedenfor).

• Svinekjøtt, tomater, spinat og sitrusfrukter; Disse matvarene kan frigjøre stoffer som forbigående påvirker blodårer, gir hevelse og økt varme. Slike stoffer er vasoaktive aminer som inkluderer histamin og serotonin. Innholdet av histaminer er høyt i svinekjøtt, kjøttsaus, tomater og spinat. Dette er matvarer som personer med revmatisk sykdom (og andre) kan reagere på. Andre vasoaktive aminer (octopamin og fenylefrin) finnes i sitrusfrukter som appelsin, klementin og sitron (Haugen M, 1999).
• Sukker. Studier tyder på at sukkerholdige drikker, inklusiv fruktdrikker og juice kan forverre leddbetennelser. En årsak kan være at sukkeret via tarmen medfører dannelse av stoffer som tas opp i blodet og øker inflammasjonen (DeChristopher, 2016).
• Omega-3, fiske- og planteoljer. Flerumettet fett fra fisk og planter kan i teorien redusere revmatisk betennelse (via lavere IL-1, IL-2, IL-6, TNF-α og IFN-ү), men studier har ikke vist noen klar effekt av omega-3-tilskudd. Olivenolje og middelhavskost kan ha en gunstig effekt på grunn av andre komponenter enn omega-3 (via lymfocyttproliferasjon, «natural killer cells» aktivitet, proinflammatoriske cytokiner). Muligens er forholdet mellom et lavt innhold av mettede fettsyrer og mye flerumettet fett gunstig, men dette gjenstår å vise i praksis (Peterson S, 2018).
• Vitaminer og antioksydanter. Definisjonen er på kostholdstilskudd er næringsmidler som er beregnet til å supplere et vanlig kosthold. Produktene skal være konsentrerte kilder av vitaminer og mineraler eller andre stoffer med ernæringsmessig eller fysiologisk effekt. De skal omsettes i ferdigpakket og dosert form og inntas i små, oppmålte mengder (Forskrift om kosthold). Antioksidanter som Vitamin A, E, C, sink og selen kan i teorien redusere “frie oksygenradikaler”. Dette er stoffer som teoretisk kan skade kroppen via immunsystemet. Imidlertid har noen personer med revmatiske sykdommer lave verdier av antioksidanter. Årsaken ser ikke ut til å være lavt inntak, men sannsynlig blir antioksidantene forbrukt i inflammasjonsprosessen. Det kan derfor virke logisk å øke inntaket gjennom kostholdstilskudd. Imidlertid har ikke studier vist en klar sammenheng mellom kostholdstilskudd og lavere sykdomsaktivitet, snarere tvert imot. Det har faktisk vært diskutert om økt dødelighet forekommer blant dem som inntar tilskudd med beta-karoten, vitamin A og vitamin E eller vitamin C (Bjelakovic G et al JAMA 2007).Andre studier tyder imidlertid på at en vitaminrik kost ikke er skadelig for helsen (Paganini-Hill, A 2015). Antioksidanter som inntas via matvarer som frukt, fruktjuice, poteter, bær og grønnsaker (grønnkål topper listen) antas å være sunne og muligens gunstige mot sykdomsutvikling. Nyper, blåbær, krekling, tyttebær, valnøtter og solsikkefrø er rike på antioksidanter. Også kaffe inneholder antioksidanter.
• Andre kosttilskudd. Vær oppmerksom på at noen kosttilskudd kan være forurenset med dopingmidler eller andre stoffer med potensielt skadelige bivirkninger. En norsk undersøkelse viste at hele 21 av 93 (23%) undersøkte produkter inneholdt dopingmidler, legemidler eller ulovlige mengder koffein (Helle C, 2019). En må regne med at slike midler kan ha uheldige bivirkninger.
• Kaffe og rødvin. Kaffe og alkohol kan frigjøre stresshormoner som adrenalin og/eller noradrenalin (Prineas RJ, 1980). Rødvin kan også øke histaminnivået. Kaffe inneholder imidlertid anti-oksidanter som kan være gunstige. Ved metotreksat-behandling kan pasienter med kvalme som bivirkning, oppleve lindring av kaffe (Malaviya AN, 2017). Noen mener uvanlig store mengder kaffe må til for å oppnå slik virkning. I den nevnte studien var dosen koffein moderat. Det ble gitt 1-1,4 teskjeer frysetørret pulverkaffe på morgenen og ved middagstider metotreksat-dagen og en tilsvarende dose neste morgen (30-45mg koffein i hver dose). Kaffe kan teoretisk redusere effekten av metotreksat, men en studie på revmatoid artritt bekreftet ikke dette i praksis (Benito-Garcia E, 2006).
• Tilsetningsstoffer. Enkelte tilsetningsstoffer (emulgatorer, fortyknings-midler og stabilisatorer) som brukes for å bevare konsistensen kan påvirke tarmfloraen og muligens bidra til betennelse og fedme, men mer forskning er nødvendig for å bekrefte dette hos mennesker. Dyre-studier tyder på at enkelte tilsetningsstoffer påvirker tarmens bakteriesammensetning (mikrobiota) og kan bidra til tarmbetennelser og fedme. Karboksymetyl-cellulose (E466) og mono- og diglycerider av fettsyrer (E471) kan gi inflammasjon i tamen, og polysorbat (E433) kan medføre fedme i dyreforsøk. Ikke alle tilsetningsstoffer antas å være ugunstige. Lecitin (E322) kan være gunstig for tarmen (Zinöcker MK, 2019).

Kosthold ved hjerte-karsykdom/aterosklerose. 

Et sunt kosthold for å forebygge hjerte- og karsykdommer bør begrense inntaket av salt, mettet fett, sukker, bearbeidet mat og animalske produkter. Det bør også inkludere regelmessig inntak av fisk, middelhavskost, fiber, belgfrukter, nøtter, frukt og grønnsaker. Alkoholinntaket bør ikke overstige 100 gram per uke, som tilsvarer i gjennomsnitt én alkoholenhet daglig. Systolisk blodtrykk ≥ 160mm Hg bør reduseres til < 140/80 mm Hg. (Visseren FLJ; Sverre E, 2022).

Legemidler og kosthold

Noen medikamenter kan påvirke opptak av næring og næringsstoffer (interaksjoner). For eksempel kan kolesterolsenkende tabletter (statiner), medikamenter mot fedme (Xenical) og syrenøytraliserende medisin som Link og Novaluzid redusere opptaket av fettløselige vitaminer (A-, D- E- og K). Diuretika som Burinex, Esidrex og Centyl kan føre til tap av kalium og magnesium som bør overvåkes i blodprøver og eventuell erstattes med tilskudd.

Litteratur

• Helsedirektoratet: Kosthold ved diagnoser og sykdommer
• Bjelakovic G, 2007