256 Lungefunksjonsundersøkelser / lungefunksjonstester, LFT (REV 126)

Lungefunksjonstester er viktige verktøy for å vurdere og overvåke lungepåvirkning ved revmatiske sykdommer. De gir informasjon om både lungevolum, luftstrøm og gassutveksling, og kan bidra til å identifisere pasienter med økt risiko for komplikasjoner og behov for tettere oppfølging eller behandling.

Definisjon

Lungefunksjonstester (LFT) er essensielle undersøkelser for pasienter med lungesykdom eller dyspne av ukjent årsak (Ruppel G, 2012). De er spesielt viktige hos pasienter med kjent eller mistenkt lungemanifestasjon fra revmatiske sykdommer. Spirometri er en undergruppe av LFT som måler mengde (volum) luft som pustes ut og strømningshastigheten (flow) på denne luften. Spirometri er spesielt nyttig for å vurdere obstruktive lungesykdommer som astma og KOLS (Jeremy D, 2014). For å vurdere lungefunksjonen ved revmatiske sykdommer, trengs også informasjon om lungenes evne til å ta opp oksygen. Dette måles indirekte ved DLCO (diffusjonskapasitet for karbonmonoksid), som krever mer avansert utstyr og vanligvis utføres på lungeavdelinger.

Tolkning av LFT

LFT-resultater oppgis både som absolutte verdier og som prosent av forventet verdi. Prosent av forventet verdi sammenligner pasientens resultater med gjennomsnittet i befolkningen, justert for alder, kjønn og høyde, men ikke for etnisitet. Normal lungefunksjon defineres som 80% eller mer av forventet verdi. En endring anses som signifikant hvis det er mer enn 10% forskjell mellom to målinger.

Lungevolum og gassdiffusjon

• Lungevolum (TLC = total lungekapasitet) består av residualvolum (RV) og vitalkapasitet (VK).
  • Restriktiv lungesykdom: VK er redusert, RV uendret eller redusert. FEV1/FVC-ratio > 0,7
  • Obstruktiv lungesykdom: FEV1/FVC-ratio < 0,7
  • Emfysem: VK uendret, RV økt.

• Gassdiffusjonskapasitet (DLCO) måler flere faktorer, inkludert ventilasjon, gassutveksling, diffusjon og sirkulasjon. Testresultatene påvirkes av pasientens innsats og samarbeid.

Monitorering med LFT

Mange systemiske bindevevssykdommer (spesielt systemisk sklerose og antisyntetase syndrom), noen vaskulitter (ANCA-vaskulitter) og revmatoid artritt kan føre til progredierende lungesykdom. Initial lungefunksjonsmåling, sammen med bildeundersøkelser (særlig HRCT), gir et viktig grunnlag for senere sammenligning. Ved behov kan gjentatte LFT-målinger gi informasjon om utviklingen av lungepåvirkning uten å utsette pasienten for stråling. LFT er kjent for å være bedre enn røntgen thoraks for å overvåke lungefunksjonen over tid (Keogh BA, 1980).

Prognostisk verdi

Den prognostiske verdien av LFT ved revmatiske sykdommer er best undersøkt for systemisk sklerose. Studier har vist at DLCO < 40%, FVC < 60% og en restriktiv FEV1/FVC ratio på > 0,7 predikerer økt mortalitet (Morgan C, 2003). Basert på LFT-resultater kan pasienter med progresjon følges tettere, utredes nærmere eller få mer intensiv behandling.

Gassdiffusjonskapasitet (DLCO) måler en rekke faktorer som bl.a. ventilasjonen, blanding og diffusjon av gasser, gasstransport over alveolmembranen, blanding og diffusjon i alveole-kapillærene og sirkulasjonen mellom lungekretsløpet og det systemiske kretsløpet. Test-resultatene er ikke minst avhengig av pasientens innsats og samarbeid.

Illustrasjon (Wikipedia). Flow-volum kurven viser en registrering av forsert vitalkapasitet (FVC). Positive verdier representerer ekspirasjon, mens negative verdier representerer inspirasjon. Ved start er både flow og volum null. Kurven stiger raskt til en toppverdi (maksimal ekspiratorisk flow). FEV1-verdien i grafen er illustrativ og beregnes vanligvis under undersøkelsen.

Litteratur

Ponce MC, 2023

Sylvester KP, 2020 (ARTP standarder for lungefunksjonstester)

Koralia E, 2016

Ruppel GL, 2012