TILLEGG
257 Mikrobiota, tarmflora (REV 003)
Øyvind Palm
Mikrobiota og revmatiske sykdommer: En kompleks sammenheng
Mikrobiota refererer til det komplekse samfunnet av mikroorganismer, som bakterier, virus, sopp og parasitter som koloniserer menneskekroppen. Disse mikroorganismene spiller en essensiell rolle i en rekke fysiologiske prosesser, og tarmens mikrobiota er spesielt viktig for fordøyelsen, næringsopptaket, vitaminproduksjonen og immunforsvarets funksjon. Ubalanse i mikrobiotaen, kjent som dysbiose, kan ha negative konsekvenser for helsen og bidra til utvikling av sykdom (Wang Y, 2022).
Historie
Forståelsen av sammenhengen mellom tarmbakterier og helse er ikke ny. Allerede i 1908 forsket nobelprisvinner Ilja Metsjnikov på hvordan melkesyrebakterier påvirker menneskers helse. Siden 1990-tallet har det blitt stadig tydeligere at bakteriene kan ha både positive og negative effekter på immunsystemet.
Patogenese
Tarmens mikrobiota er avgjørende for en rekke fysiologiske prosesser:
- Fordøyelse av mat
- Produksjon av viktige næringsstoffer
- Optimal funksjon av immunsystemet
I en velfungerende tarm preges mikrobiotaen av stort mangfold, og ulike arter samhandler på en måte som opprettholder stabilitet og hindrer dominans av enkelte arter. Tarmens mikrobiota bidrar til å regulere immunresponser, spesielt balansen mellom regulerende T-celler (Tregs) og T-hjelper-17-celler (Th17) i tarmens slimhinne (mucosa
Faktorer som bruk av antibiotika og ensidig kosthold kan redusere mangfoldet av tarmbakterier. Redusert mangfold, alvorlige forstyrrelser eller sammenbrudd i dette økosystemet fører til dysbiose, som kan gi seg utslag i en rekke lidelser, inkludert autoimmune revmatiske sykdommer. Dyrestudier indikerer at et kosthold med lite fett gir en gunstigere sammensetning av tarmbakterier enn et fettrikt kosthold, og at denne sammensetningen kan påvirke utviklingen av revmatiske sykdommer (Scott KP, 2015).
Matvarer inneholder ofte tilsetningsstoffer som emulgatorer, fortykningsmidler og stabilisatorer for å bevare konsistensen. Noen av disse, som karboksymetylcellulose (E466) og mono- og diglyserider av fettsyrer (E471), kan forårsake betennelse i tarmen, mens polysorbat (E433) har vært knyttet til fedme i dyreforsøk. Ikke alle tilsetningsstoffer er imidlertid skadelige; lecitin (E322) kan faktisk være gunstig for tarmen (Zinöcker MK, 2019).
Mikrobiota og revmatiske sykdommer
Forskning har vist at endringer i tarmens mikrobiota (dysbiose) kan bidra til utvikling eller forverring av revmatiske sykdommer. Dette skjer ved å påvirke balansen mellom pro- og antiinflammatoriske immunresponser. Sykdommer som kan påvirkes omfatter (Zhong D. 2018):
- Revmatoid artritt (RA)
- Systemisk lupus (SLE),
- Bekhterevs/ankyloserende spondylitt,
- Systemisk sklerose
- Sjøgrens syndrom
Interaksjoner mellom tarmfloraen, tarmepitelet og immuncellene i gastrointestinal mucosa kan både øke og redusere immunsystemets aktivitet, både lokalt og i hele kroppen (Forbes J.D, 2016). I tillegg kan tarmens mikrobiota påvirke metabolisering av antirevmatiske medikamenter, noe som kan ha betydning for deres biotilgjengelighet og individuelle behandlingseffekt (Zhang L, 2021).
Behandling
Forskning pågår for å finne måter å manipulere tarmbakteriene og deres funksjon på. Det er forventninger om at dette kan føre til nye og effektive behandlinger, men det gjenstår å se om disse hypotesene vil bli bekreftet i kliniske studier (Juul FE, 2023).
Litteratur
