TILLEGG
257 Mikrobiota, tarmflora (REV 003)
Øyvind Palm
Definisjon
Mikrobiota refererer til det komplekse samfunnet av mikroorganismer, som bakterier, virus, sopp og parasitter, som lever i og på menneskekroppen. Disse mikroorganismene spiller en avgjørende rolle i en rekke kroppsfunksjoner, inkludert fordøyelsen. Mikrobiotaen i tarmen hjelper til med å fordøye mat, absorbere næringsstoffer og produsere vitaminer. Den bidrar også til å beskytte kroppen mot infeksjoner ved å stimulere immunsystemet. Ubalanse i kroppens mikrobiota (dysbiose) kan imidlertid ha negative konsekvenser for helsen og bidra til utvikling av sykdom (Wang Y, 2022).
Historie
Forståelsen av sammenhengen mellom tarmbakterier og helse er ikke ny. Allerede i 1908 forsket nobelprisvinner Ilja Metsjnikov på hvordan melkesyrebakterier påvirker menneskers helse. Siden 1990-tallet har det blitt stadig tydeligere at bakteriene kan ha både positive og negative effekter på immunsystemet.
Patogenese
Vi er avhengig av tarmbakteriene for å fordøye maten, produsere viktige næringsstoffer og for at immunsystemet skal fungere optimalt. I en velfungerende tarm er det mikrobielle mangfoldet stort, og artene samhandler på en måte som hindrer at noen blir utryddet eller dominerer. Tarmens mikrobiota bidrar til å opprettholde balansen mellom immunresponser, spesielt mellom regulerende T-celler (Tregs) og T-hjelper-17-celler (Th17) på tarmens overflate (mucosa).
Bruk av antibiotika og ensidig kosthold kan redusere mangfoldet av tarmbakterier. Lavt mangfold, alvorlige forstyrrelser eller sammenbrudd i dette økosystemet fører til dysbiose som kan gi seg utslag i en rekke ulike lidelser, inkludert autoimmune revmatiske sykdommer. Dyrestudier tyder på at et kosthold med lite fett gir en gunstigere sammensetning av tarmbakterier enn et fettrikt kosthold, og at denne sammensetningen kan påvirke utviklingen av revmatiske sykdommer (Scott KP, 2015).
Matvarer inneholder ofte tilsetningsstoffer som emulgatorer, fortykningsmidler og stabilisatorer for å bevare konsistensen. Noen av disse, som karboksymetylcellulose (E466) og mono- og diglyserider av fettsyrer (E471), kan forårsake betennelse i tarmen, mens polysorbat (E433) har vært knyttet til fedme i dyreforsøk. Ikke alle tilsetningsstoffer er imidlertid skadelige; lecitin (E322) kan faktisk være gunstig for tarmen (Zinöcker MK, 2019).
Mikrobiota og sykdommer
I løpet av de siste tiårene har forskning vist at endringer i tarmens mikrobiota (dysbiose) kan bidra til utvikling eller forverring av revmatiske sykdommer. Dette skjer ved å påvirke balansen mellom pro- og antiinflammatoriske immunresponser. Sykdommer som kan påvirkes omfatter revmatoid artritt (RA), systemisk lupus (SLE), Bekhterevs / ankyloserende spondylitt, systemisk sklerose og Sjøgrens syndrom (Zhong D. 2018). Interaksjoner mellom tarmfloraen, tarmepitelet og immuncellene i gastrointestinal mucosa kan både øke og redusere immunsystemets aktivitet, både lokalt og i hele kroppen (Forbes J.D, 2016). I tillegg kan tarmens mikrobiota påvirke metabolisering av antirevmatiske medikamenter, noe som kan ha betydning for deres biotilgjengelighet og individuelle behandlingseffekt (Zhang L, 2021).
Behandling
Forskning pågår for å finne måter å manipulere tarmbakteriene og deres funksjon på. Det er forventninger om at dette kan føre til nye og effektive behandlinger, men det gjenstår å se om disse hypotesene vil bli bekreftet i kliniske studier (Juul FE, 2023).
Litteratur
