Definisjon

Revmatiske sykdommer som spondyloartritt, revmatoid artritt, systemiske bindevevssykdommer og vaskulitt kan ha oftalmologiske manifestasjoner. Disse øyesykdommene kan variere i alvorlighetsgrad og kan forårsake synsproblemer hvis de ikke blir behandlet. Riktig diagnose bygger på anamnese og klinisk undersøkelse. Ved tegn på alvorlig manifestasjon skal øyelege konsulteres. Blant de viktigste øye-lesjoner er (alfabetisk):

Arteritt/trombose (retinal vaskulitt, retinal arterieokklusjon eller retinal venetrombose)

• • Temporalis arteritt: En vaskulitt som kan påvirke blodårene i øyet og gi synsforstyrrelser.
  • Systemisk lupus erythematosus (SLE): Kan gi inflammasjon og obstruksjon i blodårene i øyet.
  • Antifosfolipid syndrom kan via tromboembolier medføre akutt iskemisk synstap.
• Episkleritt 
  • Revmatoid artritt: Episkleritt kan være et tidlig symptom. Keratitt og skleritt kan også forekomme.
  • Granulomatose med polyangiitt, GPA (Wegeners granulomatose): En vaskulitt som ofte er assosiert med episkleritt (og skleritt).
  • Reaktiv artritt (Reiters syndrom): I tillegg til konjunktivitt og keratitt.
• Keratitt (betennelse i hornhinnen)
  • Sjøgrens syndrom: Gir tørre øyne og kan føre til keratitt (keratokonjunktivitis sicca).
  • Reaktiv artritt (Reiters syndrom) assosieres også med episkleritt og konjunktivitt.
  • Revmatoid artritt, Granulomatose med polyangiitt (GPA) og polyarteritis nodosa: perifer ulcerøs keratitt.
  • Cogans syndrom (Interstitiell keratitt)
• Medikamentbivirkning av hydroksyklorokin (Plaquenil): Kan i sjeldne tilfeller gi skader på netthinnen og synsforstyrrelser.
• Nevro-opftalmiske lesjoner
  • Multippel sklerose (MS): En autoimmun nevrologisk sykdom som kan påvirke synsnerven og gi synsforstyrrelser.
• Orbitale og retro-orbitale sykdommer
  • Graves sykdom (hypertyreose): En autoimmun sykdom som kan gi inflammasjon som påvirker  øyets bevegelighet, samt medføre bilateral eksoftalmus.
  • Granulomatose med polyangiitt, GPA (Wegeners granulomatose): Granulomer kan påvirke øyet bevegelighet og medføre diplopi.
  • IGg4 relatert sykdom: Benign svulst kan påvirke øyet bevegelighet og medføre ensidig eksoftalmus og diplopi.
• Retinal vaskulitt
  • Behçets sykdom: En autoimmun sykdom som kan gi inflammasjon i blodårene i netthinnen.
  • Systemisk lupus erythematosus (SLE): Kan påvirke netthinnen og gi vaskulitt.
• Sicca-fenomener:
  • Sjøgrens syndrom: Den vanligste årsaken til sicca-fenomener (og keratitt).
• Skleritt:
  • Revmatoid artritt Den vanligste revmatiske årsaken til skleritt (og episkleritt eller keratitt).
  • ANCA-assosierte vaskulitter: Granulomatose med polyangiitt, GPA (Wegeners granulomatose), mikroskopisk polyangiitt (MPA) og eosinofil granulomatose med polyangiitt (EGPA). Kan også gi episkleritt.
• Uveitt
  • Ankyloserende spondylitt/Bekhterevs sykdom: Medfører uveitt (betennelse i regnbuehinnen) hos ca. 25%.
  • Behcets sykdom: Også retinal vaskulitt er mulig.
  • Juvenil artritt (JIA): Ofte asymptomatisk, slik at regelmessig øyelegescreening kan være indisert.
  • Sarkoidose

---

Nedenfor er øyesykdommer som kan relateres til revmatisk sykdom nærmere beskrevet: 

Arteritt/trombose med synsforstyrrelse

Arteritt og trombose i øyet er alvorlige tilstander som fører til synsforstyrrelser. Tilstandene kan blokkere blodtilførselen til øyet. Symptomer kan være tåkesyn, akutt synsforstyrrelse i synsfeltet, plutselig synstap og iskemisk smerte i øyet.

Revmatiske årsaker kan omfatte:

• Antifosfolipid syndrom (tromboembolier, spontanaborter og karakteristiske antistoff i blodet)
• Behcets syndrom (Residiverende sår i munn og underliv)
• SLE (Eksem, artritt, affiserte indre organer og feber hos yngre kvinner, oftest med sekundært antifosfolipid syndrom)
• Sneddons syndrom (tromboembolier, hudvaskulitt, hodepine)
• Temporalis arteritt (etter 50 års alder, tinninghodepine, høye CRP og SR)

Undersøkelser kan inkludere øyelegevurdering, blodprøver og bildediagnostikk med CT, MR og fluoresceinangiografi.

Behandling av artritt eller trombose i øyet avhenger av den spesifikke tilstanden og kan inkludere kortikosteroider og annen immunsuppresjon og antikoagulantia.

---

Episkleritt og Skleritt

Sklera er den tynne hinnen som dekker “det hvite i øyet” og øyets senehinne. Episkleritt er overfladisk og mindre alvorlig enn skleritt som kan medføre stor skade og blindhet. Begge tilstander assosieres med ulike revmatiske sykdommer:

• Behcets (Lai C, 2015): sår i munn og underliv.
• Cogans syndrom: også Interstitiell keratitt og hørselstap). Kvinner og menn i 20-40 års alder.
• GPA/Wegeners (Purvin V, 2009); Luftveier, særlig bihuler, nyrer og PR3-ANCA i blodprøver.
• Inflammatorisk tarmsykdom (Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom)
• Nervus opticus sykdom kan i sjeldne iskemiske tilfeller utløses skleritt.
• Relapsing polychondritt: Inflammatorisk brusksykdom som kan angripe øremusling, ledd og dessuten forårsake episkleritt, skleritt, keratitt og uveitt.
• Revmatoid artritt (RA) er årsaken til 8% -15% av alle skleritt-tilfeller og ca. 2% med RA utvikler skleritt (Promelle V, 2021). Episkleritt forekommer også. 
• SLE: Skleritt og episkleritt. Yngre kvinner, eksem, artritt. Alltid ANA med subgrupper i blodprøver
• Vogt-Koyanagi-Harada sykdom: også uveitt, hud/hår-manifestasjoner (flekket vitiligo, poliosis/flekker av hvitt hår, alopeci) og nevrologiske manifestasjoner.

Forskjell mellom episkleritt og skleritt

Episkleritt kan være nodulær eller bare ha glatt, lett elevert overflate. Øyet kan være kraftig rødt og rennende. Vanligvis er episkleritt ikke smertefull, påvirker ikke synet, selvbegrensende og tilheler uten spesiell behandling. Sykdomsårsaker foruten autoimmune sykdommer er virus, allergi, tørrhet og traumer.

Skleritt kan deles inn i diffus-, nodulær-, anterior-, posterior- og nekrotiserende former. Scleromalacia peforans er en destruktiv type som er assosiert med aktiv RA. Skleritt utredes og behandles av øyelege. Omtrent en av tre vil ha behov for systemisk immunsuppressiv behandling.

Symptomer på skleritt er smerter i øyet og litt rødhet. Lysskyhet er typisk og nedsatt syn forekommer. Ved øyelege-undersøkelse påvises dyp inflammasjon.

Omtrent 40% av pasienter med skleritt har en bakenforliggende revmatisk sykdom, hvorav revmatoid artritt (RA) er vanligst. Nest vanligst er ANCA-vaskulitt. Ca. 7% har infeksjon (herpes zoster vanligst) (Apek EK, 2004).

Skleritt er en mer alvorlig tilstand og krever ofte systemisk behandling.

• Systemiske kortikosteroider: Dette er ofte førstevalget for å kontrollere inflammasjonen. Høye doser kan være nødvendig. Behandlingen trappes gradvis ned.
• Immunmodulerende midler: Ved alvorlig eller vedvarende skleritt eller når kortikosteroider ikke er tilstrekkelig kan immunmodulerende midler som metotreksat, azatioprin eller biologiske legemidler som TNF-hemmere (infliximab (Remicade), adalimumab (Humira), etanercept (Enbrel) eller rituksimab være nødvendig.
• NSAIDs: Kan brukes i kombinasjon med kortikosteroider.
• Topikale kortikosteroider: Har ingen sikker effekt på skleritt.
• Posterior skleritt behandles som anterior skleritt, men uten øyedråper.
• Behandling av underliggende årsaker:
  • Skleritt kan være assosiert med aktive systemiske autoimmune sykdommer. Det også for øyesykdommen viktig å identifisere og behandle disse tilstandene.

Litteratur: Schonberg A, 2023 (episkleritt), Lagina A, 2023 (skleritt).

---

Hovne øyelokk, periorbitalt ødem og eksem ved øyne

Hovne øyelokk/periorbitalt ødem og eksem ved øyne er vanlige plager som kan ha en rekke ulike årsaker (Gülle S, 2025). De kan være ubehagelige og kan føre til synsproblemer. Vanlige årsaker er allergier mot pollen, støvmidd, dyr, medikamenter og andre agens, atopisk eksem, seboreisk eksem (øyelokk), infeksjoner og traumer. Revmatiske sykdommer er sjeldnere, men symptomene periokulært ødem og eksem ved øyne kan ses ved:

• • Heliotropt eksem og periorbitalt ødem ved dermatomyositt
  • Hovent øvre øyelokk ved dacryoadenitt: Sjøgrens, IgG4 relatert sykdom, sarkoidose
  • Dakryoadenitt kan ses ved GPA/Wegener.

• Konjunktivale granulomer ved sarkoidose
• Diskoid hudforandring (eksem) ved lupus (SLE)

Behandlingen er helt avhengig av årsaken og alvorlighetsgraden. Kald kompress, øyedråper, kremer og salver og systemisk medikasjon med allergimedikamenter, immunsuppressiva eller antibiotika kan være aktuelt.

---

Keratitt

Keratitter en betennelse i øyets hornhinne (cornea). Keratitt kan forårsake smerte, rødhet, tåkesyn og lysskyhet. Det finnes flere former;

Keratokonjunktivitis sicca medfører kronisk tørre øye. Tørrhet på hornhinne og hinnene på fremre del av øyet på grunn av nedsatt tåreproduksjon og/eller dårlig tårekvalitet. Symptomer kan være sand-følelse, kløe, sårhet, røde øyne, ubehag ved bruk av data-skjerm og kontaktlinser. Utenom noen medikamenter kan flere tilstander forårsake tørre øyne:

• Alders-betinget degenerasjon av tåre-kjertler
• Antikolinerge medikamenter (mot Mb Parkinson), anti-histaminer, betablokkere og antidepsessiva, men tørrhet i munnen er mest fremtredende.
• Graft-versus-host disease (GVH)
• Hepatitt C
• IgG4-relatert sykdom (dacryo-adenitt)
• Sarkoidose
• Sjøgrens syndrom (primær eller sekundær)
• SLE
• Stråle-skade
• Systemisk sklerose (sklerodermi)

Interstitiell keratitt og ulcerøs keratitt medfører smerte, tåreflom, lysskyhet og konjunktival rødhet.

• Interstitiell keratitt er en typisk komplikasjon ved Cogans syndrom (ev også skleritt/sklero-keratitt).
• Ulcerøs keratitt ses ved RA, ANCA-vaskulitt, relapsing polykondritt, SLE og systemisk sklerose.

Behandlingen av keratitt er helt avhengig av bakenforliggende sykdomsårsak.

Litteratur: Singh P, 2023

---

Konjunktivitt

Konjunktivitt kalles også “øyekatarr” og er en betennelse (enten inflammasjon eller infeksjon) i konjunktiva som dekker innsiden av øyelokkene og sklera. Symptomer kan være fraværende eller i form av følelse av rusk på øyet, tåreflom og kløe. Rødt øye og noe hovne slimhinner ses ved undersøkelse. Hvis betennelsen skyldes en bakterie er øyet ofte gjenklistret av puss om morgenen (Chan VF, 2021).

• Allergi (pollen, medikamenter, annet)
• Cogans syndrom: Kan være kombinert med interstitiell keratitt.
• GPA/Wegener. Kan være kombinert med episkeritt, skleritt, korneaulcerasjoner og dacryocystitis.
• Infeksjon (virus, bakterier)
• Irritanter som støv, røyk, klor og klorvann (svømmebasseng)
• Kawasakis sykdom. Barn med konjunktivitt, hovne lepper, munnslimhinner, halslymfeknuter og utslett.
• Reaktiv artritt noen uker etter urogenital (f. eks klamydia) eller gastrointestinal infeksjon.

Behandling av konjunktivitt avhenger av årsaken. Viral øyekatarr går vanligvis over av seg selv i løpet av en uke eller to. Bakteriell øyekatarr behandles med antibiotika i øyedråper. Allergisk øyekatarr behandles med antihistaminer eller steroider i øyedråper. Irritativ øyekatarr behandles ved å unngå irritanter og bruke kunstige tårer. Effektiv behandling av bakenforliggende revmatisk sykdom vil bedre tilstanden.

---

Nervus opticus sykdom

Synsnerven kan affiseres ved flere revmatiske sykdommer og en skiller iskemisk opticus-nevropati fra opticusnevritt (Devics sykdom). Begge tilstander medfører ofte redusert fargesyn og synsfelt og med blindhet i noen tilfeller.

Dårligst prognose har iskemisk optikusnevropati som er en typisk okulær komplikasjon ved temporalis arteritt og begynner smertefritt og brått. Ofte våkner pasienten med redusert visus. Øyelegen beskriver ødematøs eller normal opticus-nerve. En forøker å redde synet ved raskt å gi høye doser kortikosteroider. Andre og vanligere årsaker til iskemisk optikusneuropati er aterosklerose. Denne er ofte forbundet med risikofaktorer som hypertoni, diabetes og høyt kolesterol.

Opticusnevritt kjennetegnes også med redusert syn. Debut er ofte litt mer subakutt (dager til uker) enn iskemisk sykdom, og prognosen er bedre. Øyelegen finner initialt ofte normalt funn. Opticusnevritt ses oftest blant pasienter med multiple sklerose (MS), men også ved SLE, Sjøgrens og Behcets sykdom. Kortikosteroider kan ha behandlingseffekt.

Nevromyelitis optica (Devics sykdom) er en kombinasjon av opticusnevritt og transvers myelitt.

Sykdommer assosiert med optikusnevritt (Phil-Jensen G, 2021)

• Akutt disseminert encefalomyelitt
• Anti-myelinoligodendrocytt-glykoprotein (MOG) -relatert optikusnevritt
• Behcets syndrom
• Infeksjoner
• Kronisk residiverende inflammatorisk optikusnevropati (CRION)
• Nevromyelitis optica (myelitt + opticusnevritt)
• Parainfeksiøs optikusnevritt
• Systemisk lupus (SLE) (Zahid S, 2019)
• Sjøgrens syndrom (Sun J-Y, 2016)

Differensialdiagnoser ved opticus nevritt

• Cerebro-vaskulær sykdom
• CNS-vaskulitt, PACNS
• Encefalopati, autoimmun
• Guillain-Barre syndrom
• Lupus (SLE) med myelitt
• Malignitet, infeksjoner i CNS
• Metabolske forstyrrelser
• Multiple sklerose (MS)
• Optikus-nevropatier, arvelige
• Orbital apex syndrom (synstap og MR-funn, ses ved autoimmune sykdommer, infeksjon og malignitet) (Tsuzuki S, 2022)
• PRES (posteriort reversibelt encefalopati syndrom)
• Sarkoidose med opticus-nevritt og CNS-manifestasjon

Litteratur: Guier CP, 2021

---

Medikamenter og Øyesymptomer

Medikamenter kan gi bivirkninger fra øyne. I revmatologi er en spesielt oppmerksomme på:

• Hydroksyklorokin (Plaquenil) brukes over lang tid f. eks. ved systemisk lupus erythematosus (SLE). Øye-bivirkningsrisiko fra øyne er vanligvis toksisk makulopati som er avhengig av kumulativ dose (antall år og daglig dose) som behandlingen har vart. Ved dose under 5mg/kg/dag er risiko for øye-bivirkninger under 1% etter 5 år, men den stiger til 2% etter 10 år og hele 20% etter 20 års medikamentbruk (Marmor MF, 2015, Marmor MF, 2016, Norsk Oftalmologisk Forening)
• Kortikosteroider: Steroid-indusert glaukom og katarakt (Feroze KM, 2023).

Andre symptomer som er medikamentrelaterte omfatter:

Tørrhet i øynene: Antidepressiva, antihistaminer,  betablokkere, diuretika, anticholinergika (Parkinson-midler)

Rødhet i øynene: Antibiotika, blodtrykksmedisiner, øyedråper med konserveringsmidler. Også kontaktlinser og røking kan være årsaker. 

Kløe i øynene: Allergi medisiner, øyedråper med konserveringsmidler, men også kontaktlinser.

---

Orbital sykdom

Orbita, eller øyehulen, huser øyet, muskler, nerver, blodårer og fettvev. Øyesykdommer i orbita kan påvirke disse strukturene og forårsake en rekke symptomer.

Myositt/dermatomyositt. Periorbitalt ødem kan ses ved debut av myositt/dermatomyositt som også kan affisere øyemuskler. Ved lokalisert myositt begrenset til øyemuskler kan pasienten plages med varierende grad av dobbeltsyn (diplopi).

IgG4 relatert sykdom. Gradvis hevelse i tårekjertler kan være del av IgG4 relatert sykdom. Sykdommen kan også forårsake eksoftalmus.

Granulomatose med polyangiitt (GPA). Orbital pseudotumor med proptose, ofte smerter og diplopi. Årsaken kan være ekstensjon fra bihule-manifestasjoner.

Graves sykdom kan medføre bilateral thyroid oftalmopati som er en klassisk årsak til eksoftalmus. Ofte er også øyelokkene hovne.

Histiocytose: Langerhans cellehistiocytose (LCH) kan medføre skjelettlesjoner i orbita og diplopi. Nekrobiotisk xantogranulom (en sjelden histiocytose) kan gi hovne øyelokk og gule, harde kuler rundt øynene.

Kreftsvulster kan inkludere lymfom som kan starte i lymfeknuter i orbita.

Undersøkelser omfatter vurdering av øyemotilitet, intraokulært trykk og nærmere øyelegevurdering. Ved bildediagnostikk med CT-scan eller MR-scan får man et bedre bilde av orbita og dens innhold.

Behandling av øyesykdommer i orbita avhenger av den spesifikke sykdommen. Behandlingsalternativene kan inkludere medikamenter (inklusiv kortikosteroider), kirurgi eller strålebehandling.

---

Rennende øyne/epifora

Tåreflod og rennende øyne (epifora) er et vanlig symptom som kan ha flere årsaker.

• Overdreven tåreproduksjon oppstår ved irritasjon:
  • Allergi, ofte også kløende øyne.
  • Fremmedlegeme
  • Irritanter: Vind, støv, røyk
  • Keratitt (se ovenfor)
  • Konjunktivitt (se ovenfor)
  • Uveitt (se ovenfor)
• Tette tårekanaler (og nese/bihulesymptomer) ved GPA/Wegeners granulomatose
• Generell smerte ved fibromyalgi
• Sjøgrens sykdom, tidlig fase. Tåreflod kan virke motstridende, men tørrhet i øynene kan føre til at øynene initialt produserer mer tårer for å kompensere.

Behandling av tåreflod avhenger av den underliggende årsaken. I noen tilfeller kan det være tilstrekkelig å unngå irritanter og bruke kunstig tårevæske. I andre tilfeller kan det være nødvendig med mer potent behandling som antibiotika, steroider eller kirurgi.

---

Retinal vaskulitt

Vaskulitt i retina er en inflammasjon i retinale blodårer. Detter forårsaker karokklusjoner og intraokulær inflammasjon. Vaskulitt skilles fra iskemisk retinal karokklusjon for eksempel med tromber ved antifosfolipid syndrom og fra infeksjoner i retina (Gupta N, 2021).

Symptomer på retinal vaskulitt er synstap og ev. tegn på bakenforliggende systemsykdom.

• Behcets sykdom (residiverende sår i munn og underliv) kan angripe retina og retinal vaskulitt kan medføre blidhet.
• ANCA-vaskulitt er en sjelden årsak til oklusiv retinal vaskulitt (D’Aquila ML, 2022).
• Temporalis arteritt iskemisk optikusnevropati er vanligere (vennligst se neste avsnitt). Også sentral arterie-okklusjon forekommer.
• SLE kan medføre mikrovaskulær okklusiv sykdom med cotton-wool flekker og retinale mikroinfarkter. Største forandringer ses i kombinasjon med sekundært antifosfolipid syndrom.

---

Sicca-fenomener/tørre øyne/keratokonjunktivitis sicca

Sicca-fenomener i øyne skyldes nedsatt produksjon av tårer (lakrimal hyposekresjon) eller dysfunksjon i Meibomske kjertler som produserer lipider (Pfugfelder SC, 2020). Sicca-fenomener kan ha ulike årsaker, inkludert:

• Aldring: Tåreproduksjonen reduseres naturlig med alderen.
• Medikamenter som antihistaminer, antidepressiva og blodtrykksmedisiner.
• Sykdommer:  Sjøgrens syndrom. Sekundørt Sjøgrens syndrom ved revmatoid artritt, systemisk lupus erythematosus (SLE) og systemisk sklerose/sklerodermi.

Symptomer: Tørre øyne: Svie, kløe, rødhet, følelse av sand i øynene, tåkesyn. 

Behandlingen avhenger av årsaken og alvorlighetsgraden. Symptomlindring med kunstig tårevæske, øyesalver. Behandling av underliggende sykdom. I noen tilfeller kan det være mulig å bytte til medisiner som ikke forårsaker sicca-fenomener.

---

Skleritt

• Se Episkleritt og skleritt ovenfor

---

Smerte i øyet

Smerter i øyet kan være et symptom på en rekke ulike tilstander. Smerten være ledsaget av andre symptomer, som rødhet, hevelse, tåkesyn eller lysskyhet (Mehra D, 2020).

• Keratitt (hornhinnebetennelse, se ovenfor): Tørre øyne/sicca-fenomen
• Skleritt (se 0venfor)
• Tolosa-Hunt syndrom
  • Ett øye
  • Akutt smerte
  • Sinus cavernosus -inflammasjon
• Uveitt (se ovenfor)
  • Forekommer ved en rekke inflammatoriske revmatiske sykdommer oftest som anterior uveitt eller iridocyklitt:
    • Anterior uveitt = Inflammasjon på fremre del av uvea
    • Iridocyklitt = fremre (anterior) uveitt når det tilgrensende ciliær legemet også er affisert
    • Smerter, særlig når en ser mot lyset
• Annen årsak til øyesmerte:
  • Trang-vinkel glaukom. Økt trykk i øyet kan føre til smerte, synsproblemer og i verste fall blindhet
  • Infeksjoner
  • Traumer: Skader på øyet forårsaket av slag, støv, fremmedlegemer eller riper
  • Hodepine og migrene: Smerter i hodet kan stråle ut til øynene.

---

Tørre øyne (sicca-fenomener)

• Vennligst se Keratokonjunktivitis sicca ovenfor

---

Uveitt

Uvea består av iris (regnbuehinnen), corpus ciliare (strålelegemet) og koroidea (årehinnen). Uveitt er dermed inflammasjon i selve øyet. Den kan være akutt eller kronisk og kan ramme ett eller begge øyne.

Årsakene er mange. Idiopatisk uveitt (uten kjent årsak) hos 56%, sekundært til annen sykdom hos 44 %. Ved fremre uveitt (anterior uveitis) rammer inflammasjonen iris og ciliærlegemet (iridocyklitt).

Anterior uveitt: Anterior uveitt er vanligst ved revmatisk sykdom, selv om posterior- og pan-uveitt også ses (ofte ved Behçets sykdom). Rødt og smertefullt øye. Lysskyhet. Øyelege finner ved spaltlampe-undersøkelse inflammatoriske celler (presipitater) i anteriore kammer (se foto ovenfor). Kronisk uveitt kan medføre synekier som hindrer drenasje,  øker det intraokulære trykket (glaukom).

Akutt anterior uveitt (iritt, iridocyklitt): Seronegative spondyloartropatier (Ankyloserende spondylitt/Bekhterevs, psoriasisarteritt, reaktiv artritt, IBD-relatert artritt).

Kronisk anterior uveitt: Juvenil idiopatisk artritt (oftest pauciartikulær type).

Ved intermediær uveitt affiseres området like bak ciliær-legemet (pars plana) og mest fremre kant av retina.

Posterior uveitt (choroiditt, chorioretinitt). Ved posterior uveitt er koroidea angrepet: Sarkoidose, Behcets sykdom, MS, SLE

Panuveitt med akutt tubulointerstitiell nefritt (TINU syndrom): Ungdom og voksne med feber, vekttap. Tretthet, sykdomsfølelse, anoreksi og abdominale smerter. 17 % har artralgi og myalgi.

Endoftalmitt betegner bakteriell diffus uveitt.

Årsaker til uveitt:

• Behcets sykdom
• Cogans syndrom
• Crohns sykdom (inflammatorisk tarmsykdom)
• Infeksjon (virale, cytomegalo, pneumocystis, sopp, spiroketer, toksoplasmose)
• Spondyloartropati (Bekhterevs / Ankyloserende spondylitt, Inflammatorisk tarmsykdom, Reaktiv artritt)
• Idiopatisk
• Juvenil artritt
• Medikamenter (Samalia P, 2020) bl.a. etanercept, bisfosfonater, sulfonamider.
• Relapsing polychondritt
• Revmatisk feber
• Sarkoidose
• TINU syndrom (TubuloInterstitial Nephritis and Uveitis),
• Ulcerøs kolitt (inflammatorisk tarmsykdom)
• Vogt-Koyanagi-Harada syndrom

Behandling. Målet er å fjerne inflammasjon og smerte. Generelt brukes kortikosteroider og øyedråper som dilaterer pupillen (cykloplegi). Supplerende medikasjon er avhengig av bakenforliggende sykdomsårsak. Ved bilateral uveitt er ofte systemisk behandling nødvendig (Leclercq M, 2020). Behandlingen gjøres i regi av øyelege.

Litteratur: Jacqout R, 2024,  Ghadiri N, 2023;   Duplechain A, 2023

---

Litteratur

• Dankiewicz-Fares I, 2023
• Kemeny-Beke A,  2019

---

Teksten er basert på aktuell faglitteratur. Den er skrevet og gjennomgått av forfatterne. I bearbeidelsen har vi brukt kunstig intelligens i noen avsnitt.