BEHANDLING (REV 015, REV 033, REV 050, REV 055, REV 078, REV 079)

245 Plasmaferese / plasmautskiftning (REV 141)

Øyvind Palm

Læringsmål REV 141. Revmatologen skal ha kjennskap til indikasjoner for og gjennomføring av plasmaferese.

Definisjon

Plasmaferese (plasmautskiftning) er en terapeutisk metode som fjerner plasma (aferese av den flytende delen av blodet) fra fullblod. Dette gjøres enten ved hjelp av sentrifugering (en prosess som skiller komponenter basert på tetthet) eller ved å bruke semipermeable membraner (som lar visse stoffer passere gjennom, men ikke andre). Målet er å fjerne patogene store molekyler fra blodet, spesielt antistoffer som angriper kroppens eget vev. Det fjernede plasmaet erstattes med albumin (et protein som finnes i blodet) eller Octaplas (et kunstig plasmaprodukt).

Innen revmatologi brukes plasmaferese til å ekstrahere mulig skadelige antistoffer, immunkomplekser og kryoglobuliner. Dette oppnås ved å skille plasma fra blodcellene (terapeutisk plasmaferese). Imidlertid fjerner prosessen også immunglobuliner og koagulasjonsfaktorer, noe som øker risikoen for infeksjoner og blødninger øker (Schwartz, J, 2016; Bauer, 2022).

Indikasjoner

I motsetning til medisiner, som gradvis reduserer mengden antistoffer ved å hemme produksjonen, har plasmaferese en umiddelbar effekt ved å fjerne antistoffene direkte fra blodet. Denne raske effekten kan være avgjørende ved raskt progredierende sykdommer der antistoffer og/eller immunkomplekser spiller en sentral rolle i sykdomsprosessen.

Eksempler på sykdommer der plasmaferese kan være indisert inkluderer (Schwartz, J, 2016):

Livstruende systemisk lupus (SLE) med alveolær lungeblødning eller CNS-manifestasjoner kan også behandles med plasmaferese, forutsatt at konvensjonell behandling ikke har tilstrekkelig effekt (Magro-Checa C, 2016).

Tidligere var alvorlig ANCA-vaskulitt også en indikasjon for plasmaferese. Nyere studier har imidlertid vist at plasmaferese ikke har effekt på nyresvikt («end stage renal disease») eller dødelighet ved denne sykdommen (Walsh M, PLEXIVAS 2020). Studier har heller ikke vist effekt av plasmaferese ved lungeblødning forårsaket av ANCA-vaskulitt (PLEXIVAS studien basert på 191 pasienter, hvorav 62 med alvorlige lungeblødninger ikke påvist effekt av plasmaferese (Walsh M, PLEXIVAS 2020)).

Gjennomføring

Ved plasmaferese brukes et filter som mottar blod fra en større vene via et dialysekateter. Kateteret har to løp: ett som fører blodet fra kroppen til maskinen, og ett som fører blodet tilbake til kroppen. Omtrent 1-1,5 plasmavolumer byttes ut per behandling. Plasmavolumet erstattes med en albuminløsning eller Octaplas. Behandlingen tar vanligvis 2-3 timer, og ofte er 3-5 behandlinger nødvendig.

Bivirkninger

  • Fall i blodtrykk (på grunn av volumtap)
  • Lavt kalsiumnivå (på grunn av citrat i erstatningsvæsken)
  • Infeksjon (fordi immunglobuliner fjernes)
  • Blødninger (fordi koagulasjonsfaktorer fjernes)

Kontraindikasjoner

Plasmaferese kan være kontraindisert (bør ikke utføres) ved (Kaplan AA, 2008):

  • Hemodynamisk instabilitet
  • Sepsis
  • Allergi mot frossen plasma, albumin eller andre substitusjonsvæsker
  • Allergi mot heparin

Relative kontraindikasjoner inkluderer:

  • Lavt kalsiumnivå
  • Bruk av ACE-hemmere de siste 24 timene.

Litteratur

License

Icon for the Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Øyvind Palm, Ragnar Gunnarsson og Jan Tore Gran is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License, except where otherwise noted.

Share This Book