ANDRE SYKDOMMER (REV 063-REV 077)
198 Pleuravæske, pleuraeffusjon, pleuritt (REV 129, REV 130)
Jan Tore Gran and Øyvind Palm
Pleuritt og pleuravæske
Pleuritt- brystsmerter kan skyldes ufarlig smertetilstand eller alvorlig bakenforliggende sykdom.
Lungeemboli, pneumoni, pneumothoraks, perikarditt og myokardinfarkt må utelukkes.
Bildediagnostikk: Ultralyd, røntgen og CT.
- Lungetuberkulose er beskrevet i eget kapittel, søvnapnesyndrom og fremmedlegemer i luftveier under Øre-nese hals manifestasjoner, lungeinfeksjoner hos immunsupprimerte under infeksjoner. Bronkoskopi beskrives i eget kapittel.
Pleuravæske, pleuraeffusjoner, pleuritt
Definisjon
Pleuravæske, eller pleuraeffusjon, oppstår når det samler seg en unormal mengde væske i pleurahulen, rommet mellom lungehinnen (pleura) og brystveggen. Dette kan skyldes økt produksjon eller redusert absorpsjon av væske, ofte som følge av ulike sykdommer.
Pleuritt er en inflammasjon i pleura og kan være forårsaket av infeksiøs, inflammasjon, malignitet, lungeemboli eller idiopatisk (uten kjent årsak). Utredning av den underliggende årsaken er alltid viktig (Jany B, 2019).
Symptomer
Dyspne og/eller brystsmerter (ved pleuritt) er vanlige symptomer. Noen pasienter kan imidlertid være asymptomatiske, selv med betydelige mengder pleuravæske.
Livstruende årsaker til pleural smerte (Kass SM, 2007) |
||||
---|---|---|---|---|
Diagnose | Anamnese | Klinisk undersøkelse |
Rtg thoraks |
EKG |
Retrosternal smerte med utstråling, dyspne, kortpustethet |
Svette, hypotensjon, tredje hjertelyd (S3) |
Vanligvis normal |
ST-T -elevasjon (særlig ny-tilkommet), ny Q bølge, ny ledningsdefekt / arytmi |
|
Pleurasmerte reduserer sannsynligheten |
||||
Smerten øker i liggende stilling og bedres sittende eller stående |
Perikard gnidingslyd |
Økt hjerteskygge når perikardvæsken overstiger 250ml |
Diffus konkav ST-segment-stigning, PR- segment senkning |
|
Unormal hos mer enn 90 % |
||||
Anoreksi, hoste, dyspne, utmattelse, myalgi |
Krepitasjoner |
Infiltrater |
Ingen forandringer |
|
Pneumothoraks |
Plutselig smerte og dyspne |
Tachykardi, reduserte respirasjonslyder, redusert thoraks-bevegelighet |
Tynn pleural linje |
Ingen forandringer |
Kan initialt være normal |
Sinus tachykardi |
|||
|
Tachykardi, tachypne |
Abrupt hilus cut-off, lungeforteninger forenelige med lungeinfarkt |
Sinus tachykardi, høyre ventrikulær belastning (T-bølge inversjon i høyre precordial avledninger, S1Q3/S1Q3T3, forbigående høyre grenblokk, pseudoinfarkt, S1S2S3) |
|
Tidligere tromboemboli, malignitet, immobilisering, østrogen, eller nylig kirurgi. Dyspne, synkope |
||||
|

Årsaker til pleuravæske
Revmatiske sykdommer. Pleuravæske kan oppstå ved en rekke revmatiske sykdommer med høy inflammatorisk aktivitet, som for eksempel:
Andre årsaker inkludert lungeemboli, infeksjon og malignitet må utelukkes (se nedenfor):
Typer pleuravæske
- Eksudat er væske med høyt innhold av celler, protein eller cellemateriale, som skyldes økt permeabilitet i kapillærveggene. Eksudat har ved analyse et høyt proteinnivå på mer enn 30g/L. Ved inflammatorisk sykdom som RA, SLE, MCTD, EGPA/Churg Strauss, GPA/Wegener, Juvenil artritt er eksudat vanligere enn transudat (se nedenfor). Andre årsaker til eksudat er lungeemboli, post-infarkt/post ACB syndrom, yellow nail-syndrom, akutt pankreatitt, malign lungesykdom og infeksjoner (opportunistiske som tuberkulose, virus og sopp). Ved alle uklare pleuritter må muligheten for tuberkulose vurderes (IGRA-test).
- Transudat: Væske med lavt innhold av celler og protein, som skyldes endringer i trykkforholdene i pleurahulen. Proteinnivå er ved analyse mindre enn 25 g/L. Transsudat ses ved høyresidig hjertesvikt, konstriktiv perikarditt, hypoproteinemi (nyre- eller lever-svikt), ascites (høyresidig), mediastinal fibrose (+ ev. retroperitoneal fibrose) og ovarialt fibrom (+ ascites = Meigs syndrom).
- Empyem (ansamling av puss): Kan oppstå etter alvorlig pneumoni, ruptur av lungeabscess eller øsofagus, thoraxkirurgi, actinomykose eller tuberkulose.
- Hemothoraks (blodansamling): Skade. Ruptur av pleuraadheranse. Lungeinfarkt. Antikoagulasjon.
- Chylothoraks (lymfevæskeansamling): Kan skyldes traume, malignitet, lipidemi (kolesterol eller triglyserider) eller Yellow nail syndrom (gule negler, lymfeødem i underekstremiteter og pleuraeffusjon).
Utredning
Anamnese: Kartlegging av risikofaktorer for lungeemboli, revmatisk sykdom, kirurgi, skade, infeksjonssykdom, hjerte/lungesykdom (postinfarkt-syndrom), tidligere tuberkulose og antikoagulasjonsterapi (lungeblødning).
Klinisk undersøkelse: Auskultasjon (krepitasjoner), perkusjon (lungegrenser), generell klinisk undersøkelse og gynekologisk undersøkelse ved mistanke om Meigs syndrom.
Laboratorium. SR, CRP, hvite med differensialtelling, Hb, trombocytter, elektroforese, kreatinin, amylase, D-dimer (lungeemboli), antifosfolipid-antistoffer (lupus antikoagulant, kardiolipin og beta2-glykoprotein). Urinstiks.
Immunologiske undersøkelser. Virusantistoffer. Antistoffer mot Chlamydia pneumonia et psittaci. IGRA-test. Antistoff ved systemiske bindevevssykdommer: ANA, ANCA, antifosfolipid-antistoffer.
Bildediagnostikk. Røntgen thoraks for å utelukke emboli og pneumothoraks. CT thoraks er viktig for å utelukke tegn til lungeemboli. Lungescintigrafi brukes sjeldnere. Ultralyd av thoraks og av abdomen. Ekkokardiografi. PET/CT.
EKG; Pleuritt og perikarditt
Pleurabiopsi: Kan tas ved behov for å undersøke for infeksjoner, inflammasjon eller malignitet. Den vanligste skade ved inngrepet er pneumothoraks (8-18%), mens skade på andre indre organer er sjelden. Det anbefales å kontrollere med røntgen thoraks etter inngrepet. Kontraindikasjoner kan være alvorlig redusert lungefunksjon eller økt blødningsrisiko.
Andre undersøkelser. Ekspektorat til tbc, pleuratapping/thoracentese med cytologi, dyrkninger, PCR-diagnostikk og cytologi.
Differensialdiagnoser
Ved evaluering av en pasient med mistenkt pleuravæske eller pleuritt, er det viktig å vurdere det fulle kliniske bildet, inkludert både vanlige og mindre vanlige årsaker. En systematisk tilnærming til diagnose, inkludert bildediagnostikk, væskeanalyse og laboratorietester, vil bidra til å begrense differensialdiagnosene og veilede riktig behandling.
Differensialdiagnoser til pleuravæske
- Atelektase: Manglende eller utilstrekkelig utvidelse av lungevev, som kan gi reduserte respirasjonslyder og dermed ligne på pleuravæske.
- Diafragma paralyse: Nedsatt eller manglende bevegelighet av mellomgulvet, som kan gi redusert respirasjonsutslag og dermed ligne på pleuravæske.
- Hjertesvikt: Kan gi væskeansamling i lungene og pleura, og dermed ligne på pleuravæske og pleuritt.
- Lungeemboli: Kan gi pleurittiske smerter og væskeansamling i pleura, og dermed ligne på pleuravæske og pleuritt.
- Mesoteliom: En sjelden form for kreft som oppstår i lungehinnen (pleura), som kan gi pleuravæske og brystsmerter, og dermed ligne på pleuravæske og pleuritt.
- Pneumoni: kan gi pleurittiske smerter, hoste, feber og væskeansamling i pleura, og dermed ligne på pleuravæske og pleuritt.
Differensialdiagnoser for pleuritt
- Muskel- og skjeletårsaker: Muskelstrekk i brystveggen eller ribbeinsbrudd kan etterligne pleurittisk smerte.
- Øsofagusruptur (Boerhaaves syndrom): En sjelden, livstruende tilstand som forårsaker sterke pleurittiske smerter.
- Spontan pneumothorax: Mens det primære problemet er luft i pleurahulen, er det ofte ledsaget av pleurittisk smerte.
Behandling
Behandlingen av pleuravæske retter seg mot den underliggende årsak som hjerte- eller leversvikt, infeksjon eller lungeemboli er essensielt.
- Ved bakteriell infeksjon gis antibiotika,. Viruspleuritt trenger vanligvis ingen spesifikk behandling, pleuritten går over av seg selv. Ved inflammasjon kan immunsuppressive legemidler være aktuelt.
- Symptomatisk behandling med NSAIDs mot smerte og hostestillende medikasjon kan være aktuelt. Fysioterapi kan øke bevegeligheten i brystkassen.
- Pleuratapping kan være nødvendig for å lindre symptomer ved store mengder væske i pleurahulen og for å få diagnostisk materiale. sjeldne tilfeller kan det være nødvendig med operasjon for å fjerne den betente pleura.