ANDRE SYKDOMMER (REV 063-REV 077)
198 Pleuravæske, pleuraeffusjon, pleuritt (REV 129, REV 130)
Jan Tore Gran and Øyvind Palm
Pleuritt og pleuravæske
Pleuritt- brystsmerter kan skyldes ufarlig smertetilstand eller alvorlig bakenforliggende sykdom.
Lungeemboli, pneumoni, pneumothoraks, perikarditt og myokardinfarkt må utelukkes.
Bildediagnostikk: Ultralyd, røntgen og CT.
- Lungetuberkulose er beskrevet i eget kapittel, søvnapnesyndrom og fremmedlegemer i luftveier under Øre-nese hals manifestasjoner, lungeinfeksjoner hos immunsupprimerte under infeksjoner. Bronkoskopi beskrives i eget kapittel.
Pleuravæske, pleuraeffusjoner, pleuritt
Definisjon
Pleuravæske, eller pleuraeffusjon, oppstår når det samler seg en unormal mengde væske i pleurahulen, rommet mellom lungehinnen (pleura) og brystveggen. Dette kan skyldes økt produksjon eller redusert absorpsjon av væske, ofte som følge av ulike sykdommer.
Pleuritt er en inflammasjon i pleura og kan være forårsaket av infeksiøs, inflammasjon, malignitet, lungeemboli eller idiopatisk (uten kjent årsak). Utredning av den underliggende årsaken er alltid viktig (Jany B, 2019).
Symptomer
Dyspne og/eller brystsmerter (ved pleuritt) er vanlige symptomer. Noen pasienter kan imidlertid være asymptomatiske, selv med betydelige mengder pleuravæske.
Livstruende årsaker til pleural smerte (Kass SM, 2007) |
||||
---|---|---|---|---|
Diagnose | Anamnese | Klinisk undersøkelse |
Rtg thoraks |
EKG |
Retrosternal smerte med utstråling, dyspne, kortpustethet |
Svette, hypotensjon, tredje hjertelyd (S3) |
Vanligvis normal |
ST-T -elevasjon (særlig ny-tilkommet), ny Q bølge, ny ledningsdefekt / arytmi |
|
Pleurasmerte reduserer sannsynligheten |
||||
Smerten øker i liggende stilling og bedres sittende eller stående |
Perikard gnidingslyd |
Økt hjerteskygge når perikardvæsken overstiger 250ml |
Diffus konkav ST-segment-stigning, PR- segment senkning |
|
Unormal hos mer enn 90 % |
||||
Anoreksi, hoste, dyspne, utmattelse, myalgi |
Krepitasjoner |
Infiltrater |
Ingen forandringer |
|
Pneumothoraks |
Plutselig smerte og dyspne |
Tachykardi, reduserte respirasjonslyder, redusert thoraks-bevegelighet |
Tynn pleural linje |
Ingen forandringer |
Kan initialt være normal |
Sinus tachykardi |
|||
|
Tachykardi, tachypne |
Abrupt hilus cut-off, lungeforteninger forenelige med lungeinfarkt |
Sinus tachykardi, høyre ventrikulær belastning (T-bølge inversjon i høyre precordial avledninger, S1Q3/S1Q3T3, forbigående høyre grenblokk, pseudoinfarkt, S1S2S3) |
|
Tidligere tromboemboli, malignitet, immobilisering, østrogen, eller nylig kirurgi. Dyspne, synkope |
||||
|
Årsaker til pleuravæske
Pleuravæske kan oppstå ved en rekke revmatiske sykdommer med høy inflammatorisk aktivitet, som for eksempel:
Andre årsaker som lungeemboli, infeksjon og malignitet må utelukkes (se nedenfor).
Typer pleuravæske
- Eksudat er væske med høyt innhold av celler, protein eller cellemateriale, som skyldes økt permeabilitet i kapillærveggene. Eksudat har ved analyse et høyt proteinnivå på mer enn 30g/L. Ved inflammatorisk sykdom som RA, SLE, MCTD, EGPA/Churg Strauss, GPA/Wegener, Juvenil artritt er eksudat vanligere enn transudat (se nedenfor). Andre årsaker til eksudat er lungeemboli, post-infarkt/post ACB syndrom, yellow nail-syndrom, akutt pankreatitt, malign lungesykdom og infeksjoner (opportunistiske som tuberkulose, virus og sopp). Ved alle uklare pleuritter må muligheten for tuberkulose vurderes (IGRA-test).
- Transudat: Væske med lavt innhold av celler og protein, som skyldes endringer i trykkforholdene i pleurahulen. Proteinnivå er ved analyse mindre enn 25 g/L. Transsudat ses ved høyresidig hjertesvikt, konstriktiv perikarditt, hypoproteinemi (nyre- eller lever-svikt), ascites (høyresidig), mediastinal fibrose (+ ev. retroperitoneal fibrose) og ovarialt fibrom (+ ascites = Meigs syndrom).
- Empyem (ansamling av puss): Kan oppstå etter alvorlig pneumoni, ruptur av lungeabscess eller øsofagus, thoraxkirurgi, actinomykose eller tuberkulose.
- Hemothoraks (blodansamling): Skade. Ruptur av pleuraadheranse. Lungeinfarkt. Antikoagulasjon.
- Chylothoraks (lymfevæskeansamling): Kan skyldes traume, malignitet, lipidemi (kolesterol eller triglyserider) eller Yellow nail syndrom (gule negler, lymfeødem i underekstremiteter og pleuraeffusjon).
Utredning
Anamnese: Kartlegging av risikofaktorer for lungeemboli, revmatisk sykdom, kirurgi, skade, infeksjonssykdom, hjerte/lungesykdom (postinfarkt-syndrom), tidligere tuberkulose og antikoagulasjonsterapi (lungeblødning).
Klinisk undersøkelse: Auskultasjon (krepitasjoner), perkusjon (lungegrenser), generell klinisk undersøkelse og gynekologisk undersøkelse ved mistanke om Meigs syndrom.
Laboratorium.SR, CRP, hvite med differensialtelling, Hb, trombocytter, elektroforese, kreatinin, amylase, D-dimer (lungeemboli), antifosfolipid-antistoffer (lupus antikoagulant, kardiolipin og beta2-glykoprotein). Urinstiks.
Immunologiske undersøkelser. Virusantistoffer. Antistoffer mot Chlamydia pneumonia et psittaci. IGRA-test. Antistoff ved systemiske bindevevssykdommer: ANA, ANCA, antifosfolipid-antistoffer.
Bildediagnostikk. Røntgen thoraks for å utelukke emboli og pneumothoraks. CT thoraks er viktig for å utelukke tegn til lungeemboli. Lungescintigrafi brukes sjeldnere. Ultralyd av thoraks og av abdomen. Ekkokardiografi. PET/CT.
EKG; Pleuritt og perikarditt
Pleurabiopsi: Kan tas ved behov for å undersøke for infeksjoner, inflammasjon eller malignitet. Den vanligste skade ved inngrepet er pneumothoraks (8-18%), mens skade på andre indre organer er sjelden. Det anbefales å kontrollere med røntgen thoraks etter inngrepet. Kontraindikasjoner kan være alvorlig redusert lungefunksjon eller økt blødningsrisiko.
Andre undersøkelser. Ekspektorat til tbc, pleuratapping/thoracentese med cytologi, dyrkninger, PCR-diagnostikk og cytologi.
Differensialdiagnoser
Atelektase, diafragma paralyse eller skade, hjertesvikt, lungeemboli, mesoteliom, pneumoni
Behandling
Behandlingen av pleuravæske retter seg mot den underliggende årsaken. Symptomatisk behandling med NSAIDs mot smerte kan være aktuelt. Pleuratapping kan være nødvendig for å lindre symptomer og få diagnostisk materiale. Ved infeksjon gis antibiotika, og ved inflammasjon kan immunsuppressive legemidler være aktuelt.