Definisjon. Depresjon er en sykdom kjennetegnet av vedvarende nedstemthet, lav selvfølelse og tap av interesse for aktiviteter som vanligvis gir glede. Depresjonen kan påvirke både tanker, følelser og fysisk helse (Cui R, 2015).

Etiologi. Årsaken til depresjon er multifaktoriell. Førstegradsslektninger har tre ganger økt risiko sammenlignet med den generelle befolkningen, slik at både genetiske og miljøfaktorer er sannsynlige. Depresjon kan imidlertid også oppstå uten slik disposisjon. Kroniske revmatiske sykdommer, nevrodegenerative sykdommer (Alzheimers sykdom og Parkinsons), slag, multiple sklerose, epilepsi, kreft, makuladegenerasjon og kronisk smerte, samt negative livshendelser, søvnmangel og stress øker risikoen (Shand SP, 2023). Enkelte medikamenter kan også utløse depresjon (for eksempel belimumab/Benlysta mot Lupus/SLE).

Patogenese. Ubalanse i signalstoffer i hjernen, spesielt serotonin (5-HT), noradrenalin, dopamin, glutamat og brain-derived neurotrophic factor (BDNF), spiller en viktig rolle i utviklingen av depresjon.

Epidemiologi. Hele 7% av befolkningen opplever depresjon i løpet av ett år. Prevalens er tre ganger høyere i aldersgruppen 18- 29-år sammenlignet med personer over 60 år. Kvinner rammes 1,5- 3-ganger oftere enn menn (Shand SP, 2023).

Symptomer. Typiske symptomer er følelse av ensomhet, hjelpeløshet, håpløshet, verdiløshet, kverntanker, bekymring for fremtiden, grubling over fortiden, skyld, utmattelse, samt redusert konsentrasjon og hukommelse. Ledd– og muskelsmerter, endret avføringsmønster, irritabilitet og uro kan også forekomme.

Klinisk undersøkelse. Ved undersøkelse kan man observere vansker med å ta avgjørelser, tanker om selvmord («livet er ikke verdt å leve»), tap av glede ved tidligere lystbetonte aktiviteter, sosial isolering, manglende initiativ, endret søvnmønster (for lite eller for mye søvn), endret appetitt (redusert eller økt, særlig for karbohydrater).

Tester på depresjon: MADRS.

Laboratorieprøver: CRP, SR, Hb, leukocytter med differensialtellinger, trombocytter, lever-, nyre og thyreoideafunksjonsprøver, elektrolytter (inkludert kalsium), urin-stiks og analyse på rusmidler.

Differensialdiagnoser. Det er mange sykdommer som kan ligne på depresjon (for eksempel hypothyreose og hyperparatyreoidisme).

Behandling. 

• Forebygging: Regelmessig og tilstrekkelig søvn. Unngå mye alkohol, ikke bruk rusmidler. Sørge for fysisk aktivitet og trening, delta i sosial aktivitet sammen med andre.
• Mer spesifikk behandling kan være psykologisk samtaleterapi i form av kognitiv terapi, Interpersonlig terapi og problemløsende terapi. Medikamentelt finnes flere typer antidepressiva. Behandlingsmålene inkluderer stabilisering av følelser og redusert angst. Effekt forventes etter 1-2 uker og full virkning etter 6 uker. Økt suicidfare i oppstartsfasen er en alvorlig bivirkning. Moderne elektrosjokkbehandling viser gode resultater ved alvorlig depresjon og manglende bedring med vanlig terapi.

Litteratur: Suma P, 2023

Suicidalitet, vurdering av selvmordsrisiko

Risikofaktorer for selvmord og selvmordsforsøk:

• Psykiske lidelser: Depresjon er en spesielt viktig risikofaktor, men alle psykiske lidelser øker risikoen.
• Tidligere selvmordsforsøk og selvskading: En sterk indikator på fremtidig risiko.
• Rusmisbruk: Øker impulsivitet og kan forverre psykiske lidelser.
• Eksponering for selvmord: I familie, vennekrets eller gjennom media.
• Lett tilgang til potensielt dødelige midler: Som skytevåpen.
• Psykososiale belastninger: Tap, krenkelser, ensomhet og mangel på støtte øker risikoen.
• Ustabile personlighetstrekk og traumatiske opplevelser: Kan øke risikoen for selvskading og selvmordsforsøk, spesielt hos ungdom.
• Opphopning av risikofaktorer: Flere risikofaktorer samtidig øker risikoen betraktelig.

Vurdering av suicidalfare: Spør om suicidal intensjon og planer. Vurder ev opphoping av risikofaktorer, inkludert aktuelle hendelser (viktigst: depresjon, andre diagnoser, tidligere selvmordsforsøk, rusbruk, suicidalitet i omgivelsene). Vurder innleggelse. Hvis pasienten ikke legges inn; sørg for at pasienten ikke blir overlatt til seg selv etter vurderingen. Lag ny avtale med pasienten, eller sørg for avtale med andre (Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening, 2021; Mann JJ, 2021).

Pasienter som søker hjelp kan også kontakte: 

• Mental Helse: Hjelpetelefonen er en telefontjeneste.
• Sidetmedord.no er en chattjeneste drevet av Hjelpetelefonen. På Sidetmedord.no kan man dele tanker og følelser med andre brukere gjennom ulike forum eller med ansatte veiledere gjennom meldingstjeneste.
• Informasjon: Telefonnummer: 116 123.

Angst

ICD-10: F41.9 (uspesifisert)

Definisjon. Patologisk angst kjennetegnes av en overdreven opplevelse av trussel som utløser en uhensiktsmessig respons (Penninx BWJH, 2021)

Forekomst. Angst er en av de vanligste psykiske lidelsene, men nøyaktige epidemiologiske data mangler.  Spesifikk fobi er den vanligste formen med en 12-månederes prevalens på 12,1%, etterfulgt av sosial angst (7,4%). Agrafobi er sjeldnere (2,5%). Kvinner rammes omtrent dobbelt så ofte som men (Remes O, 2017).

Sykdomsårsaker: Årsakene til angst er sammensatte. Angst opptrer ofte sammen med depresjon. Genetiske faktorer eller traumer i barndommen kan også spille en rolle. Utløsende faktorer kan være relatert til traumer, medikamenter (inkludert kortikosteroider), rusmidler eller smerte.

Symptomer: Symptomene inkluderer kognitive tegn som frykt for å miste kontroll, dødsangst, skremmende tanker, mentale illusjoner eller hukommelsesproblemer.

Undersøkelser

-Klinisk: Økt hjertefrekvens, rytmeforstyrrelser, hyperventilering, brystsmerter, svette, rødme, frysninger, diare, munntørrhet, tremor, talevansker, muskelspenninger, kraftsvikt og synkope kan observeres

-Laboratorieprøver: CRP, SR, Hb, leukocytter med differensialtellinger, trombocytter, lever-, nyre og thyreoidea-funksjonsprøver, elektrolytter, urin-stiks og analyse på rusmidler.

-Bildediagnostikk kan omfatte CT av hjernen og røntgen eller CT thoraks.

-Andre: EEG og EKG

Differensialdiagnoser. Feokromocytom, astma, atrieflimmer, hypertyreose, alkoholisme, delir, diabetes, ketoacidose, medikament- eller rusmiddelmisbruk

Behandling. Akutt angst kan kreve medikamentell behandling med benzodiazepiner (f.eks. Vival eller Sobril). Ved kronisk angst er selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI: fluoksetin, sertralin, paroksetin, escitalopram, citalopram) eller psykoterapi eller en kombinasjon av begge aktuelle behandlingsformer. Betablokkere kan også brukes (Chapdelaine A, 2018).

Psykose

ICD-10: F23.9 (uspesifisert, forbigående)

Definisjon. Psykose er en tilstand preget av psykiske symptomer som fører til manglende kontakt med virkeligheten. Vrangforestillinger er et typisk symptom. Selv om psykose er et hovedsymptom ved schizofreni, kan det også oppstå ved andre psykiatriske, nevropsykiatriske, nevrologiske og medisinske tilstander, inkludert nevropsykiatrisk systemisk lupus. Psykose er en svært ubehagelig og potensielt truende tilstand for både pasientene og deres nærmeste. Det er viktig at også revmatologer er forberedt på å håndtere psykotiske pasienter på best mulig måte.

Etiologi. Årsakene til psykose er mange og inkluderer primære psykiatriske sykdommer, rusmidler og nevrologiske tilstander. Innen revmatologi sees psykose oftest i forbindelse med systemisk lupus (SLE). Primære psykoser antas å skyldes medfødte, delvis genetiske faktorer, selv om symptomene sjelden debuterer før i tenårene eller voksen alder. Hos disponerte personer kan psykose utløses av belastende situasjoner som bruk av rusmidler, medikamenter (inkludert høye doser kortikosteroider), infeksjoner, postpartum-periode og andre medisinske stress-situasjoner.

Patogenese. Forandringer i hjernens grå substans er funnet å være relatert til første episode av psykose (Pantelis C, 2003). Nevrotransmitteren dopamin er sterkt assosiert til psykotiske tilstander. Glutamat, N-metyl-D-aspartat (NMDA) glutamatreseptor og acetylkolin spiller også en rolle (Geddes AE, 2011).

Epidemiologi. Insidensen av første gangs psykose er 50 per 100 000 personer, mens insidensen av schizofreni er 15 per 100 000 (McGrath J, 2004). Flest tilfeller av psykose sees i midten av 20-årene for menn og blant tenåringer og sent i 20-årene for kvinner. Psykose blant barn er ekstremt sjelden.

Symptomer. Psykose kjennetegnes ved vrangforestillinger, hallusinasjoner, ulogisk tankegang, ulogisk oppførsel eller negative symptomer. Ett av disse symptomene, når det er tydelig, kan være tilstrekkelig for diagnosen. Negative symptomer omfatter forenklet, fåmælt språk, lav tale, psykomotorisk retardasjon, manglende energi, interesse eller konsentrasjon. Katatoni med ubevegelighet kan også være et uttrykk for psykose.

Undersøkelser

• -Anamnesen kan være vanskelig, men er svært viktig. Fremmedanamnese kan være et nyttig supplement. Man førsøker å kartlegge tidligere psykiatriske symptomer eller diagnoser, sykehuskontakter, kjente sykdommer som systemisk lupus (SLE) og nevrologiske tilstander, medikasjon inklusiv kortikosteroider, rusmidler, alkohol, traumer, suicidalitet, hallusinasjoner, paranoide eller andre vrangforestillinger og supplerende symptomer (se ovenfor).
• -Klinisk undersøkelse omfatter anamnese med typiske symptomer (se ovenfor), vurdering av mental status, utseende, oppførsel, tale og stemningsleie. Revmatologisk vurderes spesielt om det foreligger tegn til SLE og ev nevropsykiatrisk manifestasjon eller om psykose kan ha blitt utløs av høye doser kortikosteroider.
• -Laboratorieprøver kan dekke CRP, SR, Hb, leukocytter med differensialtellinger, trombocytter, lever-, nyre, thyreoidea-funksjon, vitamin B12, HIV-test, ANA og anti-DNA-tester. Anti-ribosom-antistoff er en markør for nevropsykiatrisk SLE, men den er ikke spesifikk eller sensitiv (Deijins SJ, 2020). Urin-analyser kan omfatte stiks og toksikologiske analyser.
• -Bildediagnostikk kan omfatte CT og/eller MR av hjernen
• -Andre: EEG, spinalpunksjon.

Diagnosen av primær psykose bygger på symptomer og at de supplerende undersøkelsene utelukker sekundære årsaker.

Behandling. En psykiater bør alltid evaluere pasienten med psykose. Antipsykotiske medikamenter er gullstandard. Valg av spesifikt medikament, dosering og administrasjon er avhengig av situasjonen. Benzodiazepiner kan være effektive ved katatone symptomer. Antipsykotiske legemidler har ofte minst effekt på negative symptomer (se ovenfor). Msn bør uansett møte pasienten med empati og bidra til å skape en tryggest mulig atmosfære ved å beholde roen.

Prognosen er best når behandlingen begynner tidlig.

Litteratur: Sunshine A, 2023 (barn og ungdom)

Fatigue

• Vennligst se eget kapittel om fatigue og om kronisk utmattelsessyndrom

Innleggelse i psykiatrisk avdeling (fra Legevakthåndboken, 2021)

En må uansett huske at en psykotisk pasient er ustabil og kan være en fare for seg selv og andre. Frivillig sykehus innleggelse kan være aktuelt. Iblant må også tvangsinnleggelse gjennomføres. Dette krever en nøyaktig prosedyre. Legevakthåndboken beskriver denne slik:

Tvangsinnleggelse (phvl §§ 3-2 og 3-3)

Forutsetningene for tvangsinnleggelse er at pasienten har, eller at man mistenker at pasienten med overveiende sannsynlighet har, en alvorlig sinnslidelse og det er forsøkt å få til frivillig behandling, eller det er åpenbart formålsløst å forsøke dette.

Pasienten mangler samtykkekompetanse. Dette vilkåret gjelder ikke ved nærliggende og alvorlig fare for pasientens eget liv eller andres liv og helse.

Innleggelse er nødvendig for å hindre at pasienten på grunn av sinnslidelsen enten får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller at det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær fremtid får sin tilstand vesentlig forverret, eller utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse.

Den faglig ansvarlige ved mottakende institusjon skal undersøke pasienten innen 24 timer etter innleggelse. Det er den faglig ansvarlige som på bakgrunn av informasjon i legeerklæring, legeopplysninger og egen undersøkelse avgjør hvordan pasienten tas imot: tvungen observasjon (§ 3-2), tvungent psykisk helsevern (§ 3-3), frivillig innleggelse (§ 2-1), eller eventuelt direkte utskrivning.

Dokumentasjon ved innleggelse:

Innleggelsesskriv med begrunnelse for tvangsinnleggelsen. Det er spesielt viktig med god beskrivelse av symptomer, funn og observasjoner som underbygger anmodningen om tvungent psykisk helsevern. Husk også å ta med hva som var foranledningen til innleggelsen. Kom pasienten selv til legen, eller ble pasienten brakt til legen av noen andre? Er politiet involvert, og er pasienten anholdt av politiet (varetekt, eventuelt fengslet)? Sistnevnte er viktig fordi politiet da skal ha beskjed hvis pasienten skal utskrives.

Legeerklæring ved tvangsinnleggelse som dokumenterer at formalia i henhold til lov om psykisk helsevern er oppfylt. Se nederst på siden for standardskriv. Erklæringen er gyldig i 10 dager etter undersøkelsen. Ved øyeblikkelig hjelp kan pasienten mottas i sykehus på grunnlag av muntlig uttalelse fra lege. En skriftlig uttalelse skal likevel foreligge innen 24 timer etter pasientens ankomst til institusjonen.

Kopi av vedtak om tvungen legeundersøkelse (§ 3-1) dersom slik tvungen legeundersøkelse er blitt gjennomført.