Diagnosekoder ICD-10: M45.0-M49: Bekhterevs / Ankyloserende spondylitt. M02.3: Reaktiv artritt / Reiters syndrom, M08.1: Juvenil entesitt-relatert artritt /ankyloserende  SpA; L40.5: Psoriasisartritt: Psoriasis artritt. L40.0: kutan psoriasis vulgaris.  M07.5 + K51.9 Artritt ved IBD: Artritt, SpA, ved Ulcerøs kolitt. M07.4 + K50.9 Artritt ved Crohns

Prosedyrekoder: Leddpunksjon/artrocentese (klikk for å spesifisere ledd:) TN_10. Mikroskopi av leddvæske: NXFT05.

ATC koder: Behandling med immunsuppressive legemidler: L04A

Definisjon

Spondyloartritt (SpA) er en gruppe kroniske, inflammatoriske revmatiske sykdommer som har flere felles kliniske-, laboratorie-, radiologiske- og genetiske trekk. Vennligst se tabell nedenfor i dette kapittelet. SpA kan angripe ledd i form av asymmetrisk perifer artritt og det aksiale skjelettet ved iliosakralledd-artritt og inflammasjon i columna. Ofte overlapper aksiale og perifere symptomer. Andre kjennetegn er daktylitt, entesitt og uveitt/iridocyklitt, samt fravær av revmatoide faktorer (RF), men økt forekomst av HLAB-27 i noen av SpA-undergruppene (Sharip A, 2020). Spondyloartritt omfatter følgende tilstander:

1. Bekhterevs sykdom / Ankyloserende spondylitt
2. Psoriasisartritt
3. Reaktiv artritt
4. Artritt ved kronisk inflammatorisk tarmsykdom (IBD-relatert SpA / enteropatisk SpA) 
5. Udifferensiert spondyloartritt (se beskrivelse nedenfor)
6. Juvenil entesitt-relatert artritt som også er en undergruppe av barneleddgikt (JIA)

Historie

Begrepet SpA har eksistert siden i 1974, Moll og medarbeidere definerte tilstanden (Moll JM, 1974). De definerte undergruppene av spondyloartritt (Bekhterevs/ankyloserende spondylitt, psoriasisartritt, reaktiv artritt, IBD-relatert/enteropatisk artritt og udifferensiert SpA) er mer konkret definert (Dougados M, Lancet 2011). En ekspertgruppe har laget klassifikasjonskriterier for aksial og perifer artritt (ASAS Rudwaleit M, Ann Rheum Did, 2010).

Epidemiologi

Forekomsten av SpA er høyere i nord (1,6% i arktiske strøk) enn på sørlige deler av kloden (0,2% i Sør-Øst-Asia. Utbredelsen følger delvis forekomsten av HLA-B27 som er vanligst i nordlige strøk (Stolwijk C, 2016). I sørlige Sverige er prevalensen av SpA i en befolkningsstudie beregnet til 0,45% (Haglund E, 2011).

Genetikk

Selv om spondyloartritt defineres i samme gruppe, indikerer det ikke at sykdomsårsaken er felles for diagnosene. Sammenhengen med HLA-B27 er størst ved Bekhterevs / ankyloserende spondylitt (95%) og reaktiv artritt (70-80%), lavere ved IBD-relatert SpA og psoriasisartritt (Stolwijk C, 2016; Sharip A, 2020).

Symptomer

Vanligst er asymmetrisk artritt i store ledd. Typisk er oligoartikulær, asymmetrisk, non-destruktiv artritt. Mange får aksiale manifestasjoner med inflammatorisk ryggsmerte som første symptom (Dougados M, 2011).

Undersøkelser

Diagnosen av SpA stilles vanligvis basert på symptomer, fysisk undersøkelse, bildediagnostikk og blodprøver.

Anamnesen omfatter familieanamnese, tegn til perifer artritt, inflammatorisk ryggsmerte, psoriasis, kronisk inflammatorisk tarmsykdom (IBD), forutgående infeksjon, særlig i urinveier (klamydia) eller tarm og aktuelle symptomer.

Klinisk undersøkelse av ryggen, leddene og huden.

Blodprøver: Blodprøver kan brukes til å se etter inflammasjon, revmatoid faktor (RF) og HLA-B27.

Bildediagnostikk: Røntgen, MR og CT kan brukes til å se etter tegn på inflammasjon og skader i ledd og rygg.

Klassifikasjon

Ulike spondyloartritter (med lenker):

1. Bekhterevs sykdom / Ankyloserende spondylitt: vennligst les mer i eget kapittel
2. Psoriasisartritt: informasjon om sykdommen i eget kapittel (Spondylitt, Oligoartritt, Monoartritt)
3. Reaktiv artritt: beskrevet i eget kapittel
4. Artritt ved kronisk inflammatorisk tarmsykdom (IBD-relatert SpA / enteropatisk SpA) er beskrevet i eget kapittel
   1. Ulcerøs kolitt
   2. Crohns sykdom
5. Udifferensiert spondyloartritt: Definisjon: Pasientene tilfredsstiller klassifikasjonskriteriene for spondyloartritt, men spesifikk sykdomsdiagnose er ikke mulig. Typisk foreligger inflammatorisk ryggsmerte, perifer artritt i hofter, knær eller ankler og entesitt. Noen har HLA-B 27, andre ikke. Epidemiologi: Prevalens opptil 0,7% i Europa (basert på ESSG kriterier) (Stolwijk C, 2016). Forløp: I løpet av 5-10 år vil 24% utvikle Bekhterevs / Ankyloserende spondylitt, 2,7% Psoriasisartritt, mens 22,5% går i remisjon. Mange vil forbli udifferensierte og enkelte får andre diagnoser, inklusiv fibromyalgi og andre smertesyndromer. Klassifikasjonskriterier: ESSG: Dougados M, 1991;  ASAS Rudwaleit M, Ann Rheum Did, 2010. Litteratur: Sampaio-Barros. J Rheum 2010.
6. Juvenil entesitt-relatert artritt 

Aksial spondyloartritt kan defineres etter ASAS kriterier (Rudwaleit M, 2009): Inflammatorisk ryggsmerte med symptomer >3 måneder blant personer <45 års alder, i tillegg til enten sakroiliitt ved bildeundersøkelser (rtg, CT eller MR) og minst et SpA funn (daktylitt, entesitt) eller HLA-B27 og minst to SpA funn.

Aksial SpA kan klassifiseres inn i to undergrupper:

• Non-radiografisk spondyloartritt (non-radiografisk SpA)
  • I noen tilfeller er en tidlig fase av sykdommen, andre ganger uspesifikke funn (uten sykdom) eller tegn på annen sykdom.
• Radiografisk SpA. Radiografisk kan defineres som metode som benytter stråling. Radiografisk SpA er nærmest identisk med Bekhterevs sykdom/ankyloserende spondylitt

Perifer SpA kan klassifiseres (Rudwaleit M, 2011) blant pasienter uten aktuelle ryggsmerter, med perifer artritt eller entesitt eller daktylitt pluss minst ett av følgene SpA kjennetegn (uveitt, psoriasis, inflammatorisk tarmsykdom, forutgående infeksjon HLA-B27, sakroiliitt ved bildediagnostikk) eller minst to av følgende: artritt, entesitt, daktylitt, inflammatorisk ryggsmerte tidligere, nær slekt med SpA.

Disse ASDAS-kriteriene er kompliserte å bruke i praksis og er blitt kritisert for manglede spesifisitet (Braun J, 2018; Aydin SZ, 2012).

Selv om MR-lesjoner i kriteriene for aksial SpA skal være typiske er det  verdt å merke seg at funn av sakroiliitt ved MR kan være beheftet med flere begrensinger og feiltolkninger. Lesjonene ved SpA kan fluktuere og medføre manglende funn (lav sensitivitet). Dessuten er sakroiliitt på MR beskrevet hos over 20% med uspesifikke ryggsmerter og omtrent en av tre distanseløpere uten at SpA foreligger (lav spesifisitet) (Lucas C, 2018).

Svangerskap

Det foreligger data for Bekhterevs/ankyloserende spondylitt og psoriasisartritt. Ved aksial manifestasjon bør en være oppmerksom på at mange vil trenge sectio, og det synes å være litt økt forekomst av preeklampsi og tidlig fødsler (Maguire S, 2020). Vennligst se under de respektive kapitlene og generelt om svangerskap ved revmatisk sykdom.

Behandling

Behandlingen av SpA avhenger av alvorlighetsgraden av symptomene. Behandlingsalternativene kan inkludere:

Medikamenter. NSAID og sykdomsmodifiserende reumatiske legemidler (csDMARDs), tsDMARDs, samt biologiske legemidler (bDMARDs) kan brukes til å redusere betennelse og smerte.

Fysioterapi kan være nyttig for å styrke musklene, forbedre bevegeligheten og lindre smerte.

Regelmessig fysisk aktivitet kan bidra til å forbedre bevegeligheten og lindre smerte.

Kirurgi er vanligvis bare nødvendig i alvorlige tilfeller der andre behandlinger ikke har lykkes.

Retningslinjer, anbefalinger og prosedyrer

ASAS-EULAR 2022, Ramiro S, 2023 (behandling av spondyloartritt)

ACR: Ward MM, 2019 (behandling av AS/Bekhterevs, AxSpA)

EULAR: van der Heijde D, 2016 (Behandling)

Ogdie A, 2020 (behandling av psoriasisartritt)

Norsk Revmatologisk forening/Legeforeningen

Aksial spondyloartritt

Psoriasisartritt

Reaktiv artritt

NKSR (svangerskap)

• Vennligst les generelt om behandlingsretningslinjer i eget kapittel

Litteratur

Ramiro S, 2023

Cardelli C, 2021

Sepriano A, 2020

Sharip A, 2020

Duba AS, 2018

Ehrenfeld, 2012