ANDRE SYKDOMMER (REV 063-REV 077)
218 Sweets syndrom, akutt febril neutrofil dermatose (REV 038, REV 080, REV 201)
Øyvind Palm and Jan Tore Gran
Kjennetegn på Sweets syndrom
Ømme fiolette papler, plakk eller pustler på hender, armer, ansikt og/eller nakke.
Feber, øye-manifestasjoner, munnsår, ledd- og muskelsmerter.
Debut etter øvre luftveisinfeksjon.
Kan være assosiert til malignitet.
- Differensialdiagnoser ved vaskulitt, vaskulitt i hud, hudmanifestasjoner og revmatiske manifestasjoner ved maligne sykdommer er omtalt i egne kapitler.
ICD-10: L98.2
Definisjon
Sweets syndrom er en non-vaskulittisk neutrofil dermatose som kjennetegnes av plutselig feber og inflammasjon i hud (epidermis, dermis eller hypodermis), øyne, muskler, ledd og indre organer. Tilstanden er beslektet med andre neutrofile dermatoser som pyoderma gangrenosum, neutrofil hidradenitt, og Behçets sykdom. Sweets syndrom utløses av malignitet og medikamenter, men idiopatiske tilfeller (uten kjent årsak) er også vanlige (GIL-Lianes J, 2023; Vashisht P, 2022).
Historie
Sweets syndrom ble først beskrevet som akutt febril neutrofil dermatose i 1964 av Robert Douglas Sweet (Sweet RD, 1964).
Forekomst
Sweets syndrom er en sjelden tilstand, men .vanligst blant middelaldrende kvinner. Det er også beskrevet hos menn og barn i alle aldre, men oppstår oftest i aldersgruppen 30-60 år. Forholdet mellom kvinner og menn er omtrent 4:1 (Vashisht P, 2022).
Sykdomsårsak
De eksakte sykdomsårsakene og mekanismene er ikke fullstendig klarlagt, men studier tyder på en sammenheng med (GIL-Lianes J, 2023):
Utslettet er ofte symmetrisk. Dermanet. CC BY-NC-ND 3.0 NZ
- Bakenforliggende eller utløsende kreftsykdom (34 %)
- Reaksjon på infeksjon eller medikamenter/toksiner (29 %)
- Autoimmune sykdommer (6 %)
- Idiopatisk (uten kjent årsak) (30 %)
Disponerende faktorer omfatter: infeksjon i luftveier, vaksinasjon, IBD (ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom), revmatoid artritt, blodsykdommer, inklusiv leukemi og da særlig akutt myelogen leukemi, kreftsykdom oftest i tarm, urogenitaltrakt (urinveier) eller bryst/mamma. Kan også være relatert til svangerskap.
Symptomer
- Brå debut med feber.
- En eller flere erythematøse og ømme plakk eller noduli intradermalt eller subkutant med asymmetrisk utbredelse.
- Symptomer på uveitt, stomatitt, artritt, men oftest artralgi.
Undersøkelser
Sykehistorien kartlegger disponerende tilstander og aktuelle symptomer (se ovenfor). Vekttap og allmennsymptomer etterspørres.
Klinisk
-Hud-manifestasjonene bestå av blemmer (pustler, Bulla), ulcerasjoner og kan avbleke i senter. Kan iblant ligne pyoderma gangrenosum. Lokalisasjonen er oftest på dorsal-siden av hender, men ansikt, hals, bryst, rygg og underekstremiteter kan også angripes. Symptomene kan øke i størrelse og varer i flere uker. Orale eller genitale bulløse lesjoner ses ofte ved malign blodsykdom. Subkutane manifestasjoner kan medføre noduli som ved erythema nodosum. I likhet med Behcets syndrom kan patergi test være positiv.
–Feber til stede hos 80-90%, særlig der medikamenter er utløsende.
-Revmatisk. Artralgi eller artritt (20-60%) myalgi,
–Øye. Okulær inflammasjon, oftest konjunktivitt er vanlig, sjeldnere episkleritt, skleritt, keratitt og uveitt (Gottlieb CC, 2008).
-Andre. Utmattelse og hodepine er andre allmennsymptomer.
Laboratorieprøver. Rutineprøver kan omfatte CRP, SR, Hb, leukocytter med differensialtelling, trombocytter, elektrolytter, lever-, nyre-, og thyreoidea-funksjonsprøver, CK, proteinelektroforese og urin-stiks. Blodsenkningsreaksjon (SR) og CRP er forhøyet (systemisk inflammasjon). Økt antall hvite blodlegemer (neutrofil leukocytose). Svangerskapstest ved mulig graviditet.
Immunologiske prøver. Inge spesielle tester forventes å slå ut. Anti-CCP, ANCA, ANA, anti-DNA og antifosfolipid antistoff kan tas av differensialdiagnostiske grunner.
Bildediagnostikk. Med tanke på bakenforliggende malignitet vurderes indikasjon for CT thoraks, abdomen og bekken og mammografi, ev. PET/CT.
Koloskopi ved behov for å utelukke koloncancer.
Biopsi. Hudbiopsi: viser i dybden mange neutrofile granulocytter (neutrofil dermatose) og destruerte celler (leukocytoklastisk), samt ødematøse endotel celler i blodårevegger (vaskulitt).
Diagnostiske kriterier
| Diagnostiske kriterier for klassisk Sweets syndrom (von den Driesch P J Am Acad Dermatol. 1994)
Major kriterier |
|
| Minor kriterier |
|
Differensialdiagnoser
- Allergisk kontaktdermatitt: Kan gi et rødlig, kløende utslett, men mangler vanligvis feber og de karakteristiske plakkene ved Sweet’s syndrom.
- Behcets sykdom: Kan gi hudlesjoner, munnsår og øyebetennelse, men har ofte et annet mønster av symptomer og involverer også andre organer.
- Cellulitt: En bakteriell infeksjon i huden som gir rødhet, hevelse og smerter, men er vanligvis ensidig og ledsages ikke av feber på samme måte som Sweet’s syndrom.
- Dermatomyositt; Hudutslett og muskelsvakhet, men utslettet har ofte en annen lokalisasjon og karakter enn ved Sweet’s syndrom.
- DRESS syndrom og andre hudreaksjoner på medikamenter: Medikamentutløste utslett kan ligne på Sweet’s syndrom, men en nøye gjennomgang av medikamenthistorikken er viktig.
- Infeksjon / sepsis / erysipelas; Systemiske infeksjoner kan gi feber og hudutslett, men har ofte et mer akutt forløp og andre kliniske funn.
- Endokarditt; En infeksjon i hjerteklaffene som kan gi feber, hudutslett og andre systemiske symptomer.
- Erythema multiforme; En hudreaksjon som ofte utløses av infeksjoner, og som kan gi et karakteristisk “target”-lesjon.
- Erythema nodosum; smertefulle, røde knuter på leggene, ofte assosiert med infeksjoner eller inflammatoriske sykdommer.
- Herpes simpleks/ zoster: Virale infeksjoner som kan gi hudutslett, men har et annet utseende og lokalisering enn ved Sweet’s syndrom.
- Leukocytoklastisk vaskulitt: Inflammasjon i små blodkar i huden som kan gi utslett og andre symptomer.
- Leukemia cutis/Lymfom: Maligne tilstander som kan gi hudforandringer, men ofte med andre kliniske funn og et annet forløp.
- Mycobacterium marinum: En infeksjon som kan gi hudlesjoner, artritt og feber, spesielt hos personer som har vært i kontakt med vann eller fisk (akvarium, fiskeoppdrett).
- PAN (Polyarteritis nodosum): kan gi hudlesjoner, feber og andre symptomer.
- Pannikulitt: Inflammasjon i underhudsfettet som kan gi smertefulle knuter, men har ofte en annen lokalisering enn Sweet’s syndrom.
- Pyoderma gangrenosum; gir smertefulle, dype sår, ofte assosiert med inflammatorisk tarmsykdom.
- Roseacea: En vanlig hudtilstand som gir rødhet og små kviser i ansiktet.
- Serumsyke/hypersensitivitetssyndrom; En reaksjon på visse medikamenter eller vaksiner som kan gi feber, utslett og andre symptomer.
- Soppinfeksjon, Systemisk mykose; Kan gi hudlesjoner, men har et annet utseende og lokalisering enn ved Sweet’s syndrom.
- Systemisk lupus (SLE): kan gi hudutslett, feber og andre symptomer.
- Tuberkulose (Tbc): kan gi feber, hudutslett og andre symptomer.
- VEXAS syndrom; En nylig beskrevet autoinflammatorisk tilstand som kan ligne på Sweet’s syndrom, men har ofte et bredere spekter av symptomer.
Behandling
Steroider (prednisolon) er ofte førstevalget, med behandling over 2-4 uker og en initial dose på 40-60 mg hos voksne. Lokale kortikosteroid-injeksjoner kan også vurderes.
Hvis ikke tilstrekkelig effekt og residiverende lesjoner, kan kaliumjodid eller kolkisin bukes. Andre alternativer inkluderer ciclosporin, metotreksat, IVIG, rituksimab, eller vedolizumab (Entyvio) (Vashisht P, 2021). NSAIDs kan lindre symptomer.
Sykdomsforløp
Hudmanifestasjonene går spontant tilbake etter 4-8 uker, men kan residivere. Selvbegrensende asymmetrisk artritt forekommer hos 25%, ofte sammen med hudsymptomer. 15-34% utvikler malign sykdom.
Litteratur
