TILLEGG

264 Tilsynssaker, juridisk hjelp

Øyvind Palm

Revmatologer kan få tilsynssaker mot seg, selv om primærhelsetjenesten, særlig fra fastlegevirksomhet og en mindre andel fra legevakt er mer utsatt. Mange saker omhandler rekvirering av vanedannende legemidler til pasienter. Men også mangelfull diagnostikk og behandling av akutt, potensiell alvorlig sykdom, som uoppdaget hjerteinfarkt eller forsinket utredning og diagnostikk av symptomer som viser seg å være kreft utgjør en betydelig andel av sakene. Det kan dreie seg om enkeltstående hendelser eller helsehjelp gitt over et kort tidsrom eller feil som begås gang på gang av ulike leger, og som helsetjenesten kan lære av.

Systemfeil. Tilsynssaker kan også være en indikasjon på hvilke områder innen helsetjenesten der det oftere skjer feil. Eksempler på dette er tilstander der diagnostikken kan være utfordrende, som atypiske koronarsymptomer og lungeemboli, eller andre utfordringer innenfor fagfeltet, som for eksempel avhengighet og rekvirering av vanedannende legemidler (Helsetilsynet 2021). Selv når leger gjør en feil, er det ikke nødvendigvis legen alene som har ansvaret. Arbeidsgiver er forpliktet til å legge arbeidsforholdene til rette på en forsvarlig måte. Risikoen for å gjøre feil kan øke ved dårlige fasiliteter, manglende utstyr, hyppige forstyrrelser, tidspress, stor arbeidsbelastning eller for hyppige/lange vakter, noe arbeidsgiver kan gjøres ansvarlig for.

Gangen i en tilsynssak. En sak kan åpnes av forskjellige grunner. En pasient kan klage, en arbeidsgiver kan sende en bekymringsmelding til statsforvalteren, politiet kan melde om at vedkommende er tatt i trafikkontroll eller at noen har anmeldt legen for grenseoverskridelser. Tilsynet åpnes av statsforvalteren i området der legen bor. Legen får et brev om at tilsyn er åpnet og bes svare på en del spørsmål.

Retningslinjer brukes ofte i forsvarlighetsvurderinger som omhandler saker om mulig faglig svikt. En forventer i utgangspunktet at avvik fra retningslinjer er begrunnet spesielt i pasientjournalen. Selv om legens medisinske valg var adekvate, kan utilstrekkelig begrunnelse i journalen medføre reaksjon fra tilsynsmyndighetene. Dette gjelder ikke minst ved utprøvende behandling/utenfor godkjent indikasjon, selv med velkjente medikamenter.

Juridisk hjelp. I første omgang anbefales å ta kontakt med en tillitsvalgt lege, dersom det finnes på arbeidsplassen. Den tillitsvalgte kjenner oftest prosedyrer for videre gang i prosessen, samt forholdene på arbeidsplassen.  Leger som står i en tilsynssak anbefales å skaffe seg juridisk hjelp tidlig i prosessen. Legeforeningen (for medlemmer) har jurister som på dagtid kan kontaktes nesten umiddelbart. Ikke minst kan juristen bidra til utformingen av et svarbrev til tilsynsmyndighetene. Legen skal alltid få muligheten til å utdype sine valg og begrunne sine vurderinger, noe som kan være avgjørende. Ved svikt i klinisk arbeid kan det også være essensielt at legen viser evne til å korrigere egen praksis. Den hyppigste årsaken til tilbakekalling av autorisasjon er misbruk av rusmidler og adferd uforenelig med yrkesutøvelsen. Sist nevnte kan være grenseoverskridende adferd som misbruk av makt, seksuelt krenkende atferd, seksuelle handlinger med pasient eller seksuelle overgrep. Det finnes for øvrig mange saker der den initiale reaksjonen fra tilsynsmyndighetene viste seg overdrevet eller feil (Kongsvik LT, 2023).

Legeerklæringer

License

Icon for the Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Øyvind Palm, Ragnar Gunnarsson og Jan Tore Gran is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License, except where otherwise noted.

Share This Book