ANDRE SYKDOMMER (REV 063-REV 077)
223 Triggerfinger, stenoserende tenosynovitt, digitus saltans. (REV 063)
Øyvind Palm
- Karpaltunnelsyndrom, Bakers cyste, entesopati, lumbago, isjas, peritendinitt og kapsulitt i skulder er omtalt i egne kapitler.
ICD-10 M65.3
Definisjon
Triggerfinger, eller tendovaginitt i fleksorseneskjeder, oppstår ofte etter ensidig belastning. Betennelsen fører til hevelse og fortykkelse av senen, noe som gjør at fingeren kan henge seg opp i bøyd stilling. I noen tilfeller kan senen bli knutete og gli dårlig gjennom seneskjeden. Ringfinger (finger 4) og tommel rammes oftest.
Sykdomsårsak
Triggerfinger skyldes ofte overbelastning eller degenerative forandringer, men kan også oppstå ved synovitt og revmatiske sykdommer som revmatoid artritt og urinsyregikt. Andre assosierte tilstander er diabetes, amyloidose, karpal tunnels syndrom og hypothyreose. I mange tilfeller, spesielt hos barn, er årsaken ukjent (idiopatisk).
Forekomst
Hos barn ses triggerfinger oftest før 8 års alder. Blant voksne er aldergruppen 40-50 år mest utsatt, og kvinner rammes noe hyppigere enn menn (Jeanmonod R, 2024).
Symptomer
Pasienten kan in initialt merke ømhet i håndflaten ved bevegelse av den aktuelle fingeren. Etter hvert kan det oppstå en kneppelyd og smerter når fingeren ekstenderes. I senere stadier kan ekstensjon hindres helt (låsning). Oftest angripes finger 4 og tommelen på den dominante hånden.
Undersøkelser
Anamnesen kan omfatte forutgående overbelastning og typiske symptomer (se ovenfor).
Ved klinisk undersøkelse kan seneskjeden i håndflaten være fortykket og en kan palpere knute på senen. Fingeren kan være flektert ved låsning. Forsøk på ekstensjon kan være smertefullt .
Laboratorieprøver kan være aktuelle hvis underliggende sykdom (se ovenfor) mistenkes. I så fall er CRP, SR, hemoglobin, leukocytter, trombocytter, lever-, nyre-, og thyreoidea-funksjonsprøver, urinsyre, glukose, anti-CCP og urin-stiks aktuelle.
Bildediagnostikk. Ultralyd kan vise fortykket, inflammert seneskjede og ujevnheter i senene. Ved bevegelse kan også stenosering påvises. Røntgenbilder kan utelukke skjelettskade som for eksempel usurerende sykdom eller fraktur. CT eller MR er sjelden nødvendig.
Differensialdiagnoser
Andre tilstander som kan ligne på triggerfinger inkluderer akromegali, hypothyreose, ganglion cyste, infeksjon i seneskjeden, subluksasjon av ekstensor digitorum longus-senen.
Behandling
- Injeksjon. Injeksjon med kortikosteroid og lokalanestetika i den proksimale delen av seneskjeden kan ha meget god effekt når det foreligger inflammasjon (Merry SP, 2020). Innstikket gjøres vanligvis i midtlinjen av strålen, litt distalt for grunnleddets bøyefure. Kanylen føres inn i små etapper mens pasienten ble bedt om å flektere og ekstendere aktivt i fingeren. Riktig plassering i seneskjeden ble bekreftet ved en skrapende følelse mellom kanylespissen og senen. Noen ganger brukes ultralyd for å lokalisere riktig posisjon. Injeksjonen skal være uten motstand og uten smerte.
- Immobilisering. I noen tilfeller kan fingeren immobiliseres i noen uker for å la inflammasjonen avta.
- Operasjon kan være aktuelt dersom andre tiltak ikke lykkes eller fingeren er vedvarende låst. Kirurgi innebærer en viss risiko for nerveskade og infeksjon.
Prognose
Behandling med injeksjon er vellykket i over halvparten av tilfellene, men fullstendig bedring kan ta noen måneder. Infeksjon er en sjelden, men alvorlig bivirkning, og forekommer hos omtrent en av 800 pasienter.
Referanser
