BEHANDLING (REV 015, REV 033, REV 050, REV 055, REV 078, REV 079)
248 Tverrfaglig behandling, helsepersonell med ulik bakgrunn (REV 089)
Øyvind Palm
Revmatologisk behandling: Et tverrfaglig samarbeid.
Revmatologisk behandling krever et tett samarbeid mellom ulike helseprofesjoner. Sentrale aktører i dette teamet er fysioterapeuter, ergoterapeuter, sosionomer og sykepleiere. Forskning viser at faktorer som trening, kosthold, vekt, alkoholforbruk, røyking og deltakelse i arbeidslivet kan påvirke både helse og sykdomsforløp hos pasienter med revmatoid artritt og andre inflammatoriske sykdommer. De ulike helseprofesjonene kan bidra til å optimalisere disse livsstilsfaktorene (Gwinnutt JM, 2023).
Krav til helsepersonell
Alle involverte helseprofesjoner må ha faglig kunnskap, gode kommunikasjons- og evalueringsevner (Edelaar L, 2020, EULAR anbefalinger).
Overordnede prinsipper for helsepersonell:
- Effektiv kommunikasjon og en biopsykososial tilnærming er avgjørende i vurdering, behandling og omsorg.
- Omsorgen skal være personsentrert og pasienten skal involveres i beslutninger.
- Tilnærmingen skal så langt som mulig være evidensbasert
Anbefalinger
- Helsepersonell bør ha kunnskap om sykdomsårsaker (etiologi), sykdomsutvikling (patogenese), sykdomsforekomst (epidemiologi), kliniske kjennetegn, diagnostiske prosedyrer og sykdommens påvirkning på livskvalitet.
- Helsepersonell bør gjøre en individuell, strukturert vurdering av sykdommens kjennetegn, risikofaktorer, “røde flagg” og ledsagende sykdommer.
- Helsepersonell bør støtte behandlingsmål og pasientenes egen håndtering av sykdommen.
Ulike helseprofesjoners roller:
Fysioterapeut
Fysioterapeutene er sentrale i behandlingen blant annet av revmatoid artritt med kompetanse innen funksjonsdiagnostikk. Dette kommer til nytte i behandlingen av for eksempel sekundære plager fra leddnære bløtvevsstrukturer og opptrening etter kirurgiske inngrep. Behandlingsmål ved fysioterapi kan være smertereduksjon, bedre bevegelighet, styrke, utholdenhet og læring av avspenningsteknikker (Metsios GS, 2020).
Ergoterapeut
Ergoterapeuter underviser i leddvern, tilpasser hjelpemidler og ortoser og kartlegger funksjonsproblemer i dagliglivet (Siegel O, 2017).
Sykepleier
Sykepleiere er ofte aktive i vurdering og oppfølging av pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer. Utenom å ha en koordinerende funksjon i behandlingsopplegget, kan sykepleiere ha selvstendige konsultasjoner og telefonkonsultasjoner der de gir råd. De bør kunne vurdere psykososiale aspekter, bidra til å redusere symptomer på angst og depresjon og støtte pasientene i deres mestring av sykdommen. Sykepleiere kan bidra i undervisning av pasienter og følge opp igangsatt behandling (Koksvik HS, 2013). EULAR anbefaler at pasienter med inflammatorisk artrittsykdom har mulighet til å kontakte sykepleier (Bech B, 2020, EULAR anbefalinger).
Ernæringsfysiolog
Ernæringsfysiolog gir kostholdsveiledning, noe som er spesielt viktig ved høy sykdomsaktivitet og medikamentbehandling for å unngå mangeltilstander, oppnå optimal vekt og redusere kardiovaskulær risiko (Silver IJ, 1985; Dessein PH, 2015).
Pasientundervisning
Et tverrfaglig team kan sammen sørge for god pasientundervisning. Dette kan være avgjørende for pasienter med revmatiske sykdommer og deres pårørende. Kunnskap om sykdommen, behandling og egenmestring kan bidra til bedre livskvalitet og sykdomshåndtering.
Pasientundervisningen kan inkludere:
- Forståelse av sykdommen: Pasientene undervises om årsaker, symptomer, sykdomsforløp og behandlingsmuligheter.
- Mestring av hverdagen: Man gir praktiske råd om trening, leddvern, hjelpemidler, kosthold og stressmestring.
- Medikamentinformasjon: Kunnskap om medisiner, bivirkninger og riktig bruk.
- Emosjonell støtte: Pasientene får hjelp til å håndtere følelser som angst, depresjon og frustrasjon.
- Kommunikasjon med helsepersonell: Man viser hvordan pasientene best kan samarbeide med helsepersonell og ta aktive valg i sin behandling.
Tilbud om pasientundervisning:
- “RA-skole” eller lignende kurs: Gir grunnleggende informasjon om sykdommen og egenmestring.
- Individuelle samtaler: Mulighet for å diskutere spesifikke utfordringer og behov.
- Selvhjelpsgrupper: Møter andre i samme situasjon, deler erfaringer og få støtte.
- Informasjonsmateriell: Brosjyrer, nettsider og apper kan gi nyttig informasjon.
Retningslinjer og litteratur
EULAR anbefalinger om livsstil og arbeid: Gwinnutt JM, 2023
EULAR anbefalinger for helsepersonell: Edelaar L, 2020,
EULAR anbefalinger for sykepleierens rolle: Bech B, 2020.
