VASKULITT (REV 034-052)
72 Ultralyd undersøkelse ved vaskulitt (REV 43)
Øyvind Palm
Ultralydundersøkelse av kar ved vaskulitt: Teknikk og tolkning
Grunnleggende prinsipper
Det er viktig at revmatologen behersker grunnleggende teknikk og tolkning av funn ved ultralydundersøkelse (UL) av kar, spesielt ved vaskulitt. UL er en verdifull modalitet for å kartlegge inflammasjon, ødem og strukturelle endringer i store arterier.
Vaskulitt i store kar karakteriseres av inflammasjon i karveggen, med tilhørende ødem og potensielle stenoser eller okklusjoner. UL kan visualisere disse endringene, og farge-Doppler gir informasjon om blodstrøm. (Nielsen BD, 2023).
Ultralyd ved arteritis temporalis (AT)
Temporalarteriene ligger ca. 4mm under hudens overflate og er ca. 0,7mm i tverrsnitt. De overfladiske grenene lar seg undersøke med ultralyd i hele sine lengder, noe som er viktig siden vasklittaffeksjonen typisk ikke er kontinuerlig ved AT.
Teknikk:
- Høyfrekvent lineær probe (≥ 10 MHz) for optimal oppløsning.
- Systematisk undersøkelse av a. temporalis communis, frontal- og parietal-grenene i både lengde- og tverrsnitt.
- Farge-Doppler for å vurdere blodstrøm.
- Ultralyd gjøres på begge sider.
Tolkning:
- Hypoekkogen (mørk) veggfortykkelse som ikke kan komprimeres.
- «Halo-tegn»: hypoekkogen veggfortykkelse rundt lumen.
- Stenoser med økt blodstrømshastighet ved pulset Doppler.
- OMERACT skåringssystem benyttes ofte for å beskrive ultralyd funn (Dejaco C, 2022).
Erfaring:
- Høy sensitivitet og spesifisitet krever betydelig operatør erfaring.
- Det anbefales derfor at alle som utfører denne type undersøkelse har fått betydelig opplæring, og øvelse.
- Noen anbefales å gjøre undersøkelser av temporalis-arterier hos 30-50 friske personer og minst 3-5 pasienter med sikker temporalis arteritt. En erfaren undersøker kan oppnå diagnostisk sensitivitet på 87% (13% gjenkjennes ikke) og en spesifisitet på ca. 96% (4% over-diagnostiseres) (Karassa FB, Ann Intern Med, 2005).
- Arteria occipitalis.
- I enkelte tilfeller er bare occipital-arteriene affisert. Undersøkes ved smerter bak øret, da denne arterien også kan være affisert.
- Arteria axillaris :
- Undersøkes ved mistanke om storkarsvaskulitt.
- Veggtykkelse > 1-1,5 mm er patologisk.
- Aterosklerose er uvanlig i denne arterien, og derfor ikke ofte en differensialdiagnose.
| Normal og patologisk veggtykkelse i ulike kraniale arterier målt med ultralyd hos eldre personer (ca.70 års alder) (Schäfer VS, 2017; Jese R, 2021) | ||
| Arterie | Normal veggtykkelse | Patologisk |
| a. temporalis communis | 0,23 mm | >0,42 mm |
| frontal arteriegren | 0,19 mm | >0,34 mm |
| Parietal arteriegren | 0,20 mm | >0,29 mm |
| a. facialis | 0,24 mm | >0,37 mm |
| a. axillaris | 0,59 mm | > 1,0 mm |
| a. carotis communis | 0,73 mm | > 1,0 mm |
| a. subclavia | 0,61 mm | >1,0 mm |
| a. vertebralis | 0,42 mm | >0,70 mm |
Ultralyd ved Polymyalgia revmatika (PMR)
- UL av skuldre og hofter kan påvise inflammasjon.
- Kan avdekke samtidig temporalisarteritt (7%) (Schmidt WA, 2002) eller vaskulitt i a. axillaris (15%) (Schmidt WA 2008).
- UL inngår i EULAR/ACR klassifikasjonskriteriene for PMR (Dasgupta B, provisional 2012)..
Ultralyd ved Takayasus arteritt (TAK)
- Undersøkelse av a. carotis, subclavia, vertebralis, abdominal aorta og nyrearterier.
- Kan visualisere veggfortykkelser, stenoser og okklusjoner.
- Ultralyd erstatter ikke ekkokardiografi for vurdering av kardiale komplikasjoner.
- For evaluering av vaskulitt-utbredelsen må supplerende bildediagnostikk gjøres.
Unngå feilkilder
- Unngå kompresjon av arterien under undersøkelsen.
- Bruk rikelig med gel, spesielt i behårede områder.
- Vær oppmerksom på falske positive funn ved feilinnstilling av farge-Doppler. Hvis fargesensitiviteten er innstilt for lavt, synes bare lumens senter. Det gjenværende sorte området mellom lumen og veggen kan forveksles med hypoekkogen karveggfortykkelse.
- Hvis farge-sensitiviteten er for høy, kan inflammert vev bli overskygget.
- Ultralyd er mest sensitiv i tidlig fase av AT, og mindre egnet i residiv.
- Vaskulitt-tegnene kan under behandling gå tilbake allerede i løpet av tre dager (Hauenstein C, 2012), men er vanligvis synlige selv etter 2-3 uker.
Litteratur
