VASKULITT (REV 034-052)
72 Ultralyd undersøkelse ved vaskulitt (REV 43)
Øyvind Palm
Vaskulitt karakteriseres av inflammasjon I blodåreveggene med tilhørende ødem og vevsskade. Stenoser og okklusjoner kan utvikles i forløpet. Ultralydundersøkelse bidrar til kartlegging av disse manifestasjonene, særlig når store arterier (som er omtalt her) er affiserte (Nielsen BD, 2023).
Ultralyd ved vaskulitt i store kar
Arteritis temporalis (AT)
Arteritis temporalis (AT) kjennetegnes ved vaskulitt i arteria temporalis på en eller begge sider. Arteriene ligger ca. 4mm under hudens overflate og er ca. 0,7mm i tverrsnitt. De overfladiske grenene lar seg undersøke med ultralyd i hele sine lengder, noe som er viktig siden vasklittaffeksjonen typisk nok ikke er kontinuerlig ved AT. Ultralyd-prober med en frekvens på mer enn 10 MHz har en oppløsning på 0,1 mm både i aksial- og lateral-planet.
Ultralyd med farge-Dopper viser ved akutt vaskulitt hypoekkogene (mørke), ødematøse blodårevegger. Forandringene forsvinner ikke ved kompresjon. Vaskulitt-tegnene kan under behandling gå tilbake allerede i løpet av tre dager (Hauenstein C, 2012), men er vanligvis synlige selv etter 2-3 uker. Resultatene av undersøkelsen er avhengig av undersøkerens erfaring.
Erfaring. Det anbefales å gjøre undersøkelser av temporalis-arterier hos 30-50 friske personer og minst 3-5 pasienter med sikker temporalis arteritt. En erfaren undersøker kan oppnå diagnostisk sensitivitet på 87% (13% gjenkjennes ikke) og en spesifisitet på ca. 96% (4% over-diagnostiseres) (Karassa FB, Ann Intern Med, 2005).
Arteria temporalis. Undersøkelsen gjøres med pasienten i sideleie. Man kan begynner med proben longitudinalt foran det venstre øret. Når den overfladiske arteria temporalis communis er gjenkjent, beveges proben forover til den parietale grenen. Deretter dreies proben for transversal undersøkelse av den parietale grenen og communis i kortakse. Fra bifurkasjonen følges den frontale arterie-grenen både i longitudinalt og transversalt plan. Tilsvarende prosedyre gjøres på venstre side. Patologiske funn er korte segmenter med stenoser med ujevn blodstrøm i systolen. Pulset Doppler viser blodstrøm med minst dobbel hastighet i stenoserte områder. Det er utviklet et OMERACT skåringssystem for vurdering av temporalis arteritt (Dejaco C, 2022).
Arteria occipitalis. I enkelte tilfeller er bare occipital-arteriene affisert. Ved smerter lokalisert bak øret, kan ultralyd av arteria occipitalis gjøres.
Arteria axillaris er godt egnet for ultralydundersøkelse. Proben plasseres longitudinalt i aksillen langs humerus-hodet og collum, tilsvarende som for undersøkelse av glenohumoral-leddet. Arterieveggen ved vaskulitt er over 1-1,5 mm og homogen fortykket. Stenoser og okklusjoner kan forekomme. Til forskjell fra carotis- femoralis og poplitea-arterier er aterosklerose sjelden en differensialdiagnose i axillaris-arteriene.
| Normal og patologisk veggtykkelse i ulike kraniale arterier målt med ultralyd hos eldre personer (ca.70 års alder) (Schäfer VS, 2017; Jese R, 2021) | ||
| Arterie | Normal veggtykkelse | Patologisk |
| a. temporalis communis | 0,23 mm | >0,42 mm |
| frontal arteriegren | 0,19 mm | >0,34 mm |
| Parietal arteriegren | 0,20 mm | >0,29 mm |
| a. facialis | 0,24 mm | >0,37 mm |
| a. axillaris | 0,59 mm | > 1,0 mm |
| a. carotis communis | 0,73 mm | > 1,0 mm |
| a. subclavia | 0,61 mm | >1,0 mm |
| a. vertebralis | 0,42 mm | >0,70 mm |
Polymyalgia revmatika (PMR)
Polymyalgia revmatika (PMR), Ultralyd-diagnostikk. Ultralyd av skuldre og hofter kan bidra til å diagnostisere PMR ved at det påvises tegn til inflammasjon. Ultralyd inngår derfor i EULAR/ACR klassifikasjonskriteriene for PMR (Dasgupta B, provisional 2012). Ultralyd kan i tillegg avdekke enkelte tilfeller (7%) (Schmidt WA, Rheumatology 2002) med samtidig temporalis arteritt eller vaskulitt i arteria axillaris (15%) (Schmidt WA Rheumatology 2008).
Ekstrakranial (non-kranial) vaskulitt i store kar og idiopatisk aortitt
Ved non-kranial storkarsvaskulitt påvises vaskulitt på samme måte som TA, men uten at det er funn i kraniale arterier. “Gullstandard” for sikker diagnose er fortsatt biopsi fra a. temporalis. I den sammenheng kan ultralyd også være til hjelp for å lokalisere arterien.
Unngå feilkilder
- Unngå ubevisst å komprimere arterien ved undersøkelsen.
- Bruk rikelig med gel i behårede områder.
- Hvis farge-sensitiviteten er innstilt for lavt, synes bare lumens senter. Det gjenværende sorte området mellom lumen og veggen kan forveksles med hypoekkogen karveggfortykkelse.
- Hvis farge-sensitiviteten er for høy, kan inflammert vev bli overskygget.
- Over 50% av pasientene med AT får sykdomsresidiv, oftest under nedtrapping av prednisolon. Bare ved alvorlige og langvarige tilbakefall viser ultralydundersøkelse signifikant aktiv vaskulitt. Undersøkelsen egner seg derfor best ved diagnose og i liten grad ved residiv.
Takayasus arteritt (TAK)
Takayasus arteritt (TAK) er en spesifikk form for storkarsvaskulitt som skiller seg klart fra arteritis temporalis og uspesifisert ekstrakranial storkarsvaskulitt ved at yngre kvinner (vanligvis under 40 år) angripes oftest, og at de utvikler langstrakte arteriestenoser og okklusjoner. Ved ultralyd ses vaskulitt slik som ved AT, men uten kranial affeksjon. Ved mistanke om TAK bør de typisk affiserte blodårer som a. carotis, subclavia, vertebralarterier, abdominal aorta og nyrearterier (særlig ved hypertensjon). Ultralyd erstatter imidlertid ikke ekkokardiografi for vurdering av kardial ventrikulær hypertrofi (ved hypertensjon), affeksjon av aorta ascendens og pulmonal hypertensjon (ved pulmonalarterie-affeksjon). Fremstilling av kartreet ved supplerende bildediagnostikk må også gjøres.
Litteratur
