"

BINDEVEVSSYKDOMMER (REV 021-033)

45 Målrettet klinisk revmatologisk undersøkelse ved bindevevssykdommer (REV 024)

Undersøke bindevevssykdommer

Øyvind Palm

Læringsmål REV 024. Revmatologen skal beherske målrettet klinisk revmatologisk undersøkelse av organer relevant for bindevevssykdommer.
Perikard-tamponade / perikarditt som debut-symptom ved SLE. Illustrasjon Rtg Thoraks: Maharaj SS, Chang SM – Pediatric rheumatology online journal (2015). CC BY 4.0

Utenom klinisk undersøkelse, som er beskrevet her, omfatter utredningen av systemiske bindevevssykdommer anamnese, laboratorieprøver, bildediagnostikk, biopsi og andre undersøkelser.

Definisjon og undersøkelsesprinsipper

Klinisk undersøkelse er en essensiell del av utredningen av systemiske bindevevssykdommer. Undersøkelsen skal være systematisk og omfatte både en generell indremedisinsk vurdering og en målrettet revmatologisk undersøkelse. Spesielt fokus rettes mot symptomatiske organer og områder som er typisk affisert ved de respektive diagnosene. Ved systemiske bindevevssykdommer er det behov for å kartlegge manifestasjoner i flere organsystemer.

Undersøkelsen utføres kraniokaudalt, med vurdering av:

  • Hode og hodebunn: Alopeci, diskoide lesjoner
  • Øyne: Sicca, inflammasjon, strabisme
  • Ansikt: Sadelnese
  • Munn: Xerostomi, orale ulcera, karpemunn
  • Hals: Lymfadenopati, thyreoidea-hypertrofi
  • Thoraks og lunger: Krepitasjoner
  • Hjerte: Bilyder, rytmeforstyrrelser
  • Abdomen: Hepatosplenomegali, palpasjonsømhet, patologiske resistenser
  • Hender: Raynauds fenomen, substanstap, kontrakturer, gripediastase, artritt eller artrose, sene/ligamentforandringer, atrofier
  • Føtter: Perifer sirkulasjon, Kutane defekter, artritt)
  • Hud: Raynauds fenomen, livedo reticularis/racemosa, eksantem, erythem, ulcerasjoner, kalsinose, sklerodermi)
  • Nevrologisk funksjon: Muskelfunksjon/kraft (funksjonell vurdering: reise seg fra stol/huksittende)

Innledende generell, systematisk  revmatologisk undersøkelse:

Avhengig av anamnese og tentative diagnose , utføres utdypende undersøkelser som beskrevet for de enkelte diagnosene. Man kan gjerne ta utgangspunkt i klassifikasjonskriteriene for sykdommene, selv om disse er ment for forskning.

Spesifikke undersøkelser ved ulike systemiske bindevevssykdommer:


Lupus erythematosus

Libman Sacks endokarditt med vorte-lignende utvekster på mitralklaffer ved SLE. Hjerteklaff: Bouma W, Klinkenberg TJ, van der Horst IC, Wijdh-den Hamer IJ, Erasmus ME, Bijl M, Suurmeijer AJ, Zijlstra F, Mariani MA – Journal of cardiothoracic surgery (2010). CC BY 2.0

Undersøkelser ved systemisk Lupus (SLE)

  • Klassifikasjonskriterier (EULAR/ACR) krever vurdering av: hud og slimhinner, inkludert alopeci og munn (ulcera) vurderes, samt nyrer, hjerte (perikard, hjerteklaffer), lunger (pleura), nervesystem (nevritt: perifer eller sentral, CNS-manifestasjoner) og ledd (artritt, feilstillinger). Blodprøver må omfatte celletellinger, komplement C3 og C4, anti-DNA, anti-Sm, anti-SSA og antifosfolipid antistoff. Urin undersøkes for ev. proteiner.

Vennligst les mer om undersøkelser ved SLE i eget kapittel


Sjøgrens syndrom

LIP-cyster i lunger og pulmonalt MALT lymfom (A). Lymfomet gikk spontant tilbake etter seponering av metotreksat. Illustrasjon: Yasui H, Nakamura Y, Hasegawa H, Fujisawa T, Enomoto N, Inui N, Fukuoka J, Suda T – Respiratory medicine case reports (2015). CC BY -NC ND 4.0Undersøkelser ved Sjøgrens syndrom er også beskrevet i eget kapittel om sykdommen

Undersøkelser ved Sjøgrens syndrom

Obligatorisk: Sicca-fenomener undersøkes i øyne eller munn.

Supplerende: Parotis-hevelser, submandibularis, hals-lymfeknuter, aksiller (lymfeknuter), abdomen (patologiske oppfyllinger), lunger (krepitasjoner, pleuravæske), ledd, hud (petekkier, sicca) og nerver (polynevropati). Klinisk undersøkelse suppleres med ultralyd eller MR (hovne glandler), CT (lunger, abdomen) og biopsi (leppebiopsi for små spyttkjertler, suspekte resistenser, vaskulitt). Ha i mente at det er økt risiko for lymfom.

  • Klassifikasjonskriterier (ACR/EULAR, 2016): Schirmers test, farge-skår (via øyelege), ustimulert sialometri, anti-stoff SSA (Ro) i blodprøve og biopsi: Glandulae salivariae minores..

Myositt og antisyntetase syndromet

Antisyntetase syndrom med lunge-manifestasjon (mattglass/NSIP) i begge lunger. Illustrasjon: De Langhe E, Lenaerts J, Bossuyt X, Westhovens R, Wuyts WA – Journal of medical case reports (2015). CC BY 4.0

Undersøkelser ved myositt:

Lunger (krepitasjoner ved interstitiell lungesykdom), hud (dermatomyositt). Dermatomyositt hos voksne:

Malignitet-utredning. Muskelkraft (myositt) og ledd. Hjertet (myokarditt). Klinisk undersøkelse suppleres med CT/HRCT (lunger, MR (muskulatur, oftest begge lår), røntgen (øsofagus med dynamisk kontrast-svelging), biopsi (muskulatur), lungefunksjonstester, 6-minutters gangtest (hjerte-lunge kapasitet).

Undersøkelser ved myositt og dermatomyositt er også beskrevet i eget kapittel

Vennligst les mer om antisyntetase syndromet i eget kapittel

  • Klassifikasjonskriterier (EULAR/ACR 2017) undersøkes kraft i over- og underekstremiteter og nakke, hud-symptomer, muskelenzymer, antistoff og muskelbiopsi. 

Systemisk sklerose

Pulmonal hypertensjon ved systemisk sklerose mistenkes dersom pulmonal-arteriens diameter (blå piler) er større enn aorta (røde piler). Illustrasjon: Rajaram S, Swift AJ, Condliffe R, Johns C, Elliot CA, Hill C, Davies C, Hurdman J, Sabroe I, Wild JM, Kiely DG – Thorax (2014). CC BY -NC 4.0

Undersøkelser ved systemisk sklerose: Hud (Raynauds, sklerodaktyli, teleangiektasier, kalsinose, ulcera på fingertupper), lunger (interstitiell lungesykdom), hjerte (pulmonal hypertensjon), nyrer (nyrekrise), mage-tarm (blødninger, GAVE), øsofagus (refluks, dysmotilitet).

Klinisk vurdering suppleres med CT/HRCT (lunger), lungefunksjonstester, 6-minutter gangtest (hjerte-lunge kapasitet), ekkokardiografi (pulmonal hypertensjon).

Vennligst les mer om systemisk sklerose i eget kapittel


MCTD

Undersøkelser ved MCTD:

Puffy hands ved MCTD.  Illustrasjon: Sen S, Sinhamahapatra P, Choudhury S, Gangopadhyay A, Bala S, Sircar G, Chatterjee G, Ghosh A – Indian journal of dermatology (2014)CC BY-NC-SA 3.0

Hender (“puffy”, Raynauds, sklerodaktyli), muskler (myositt), ledd (artritt). Ved mistanke gjøre ekkokardiografi (pulmonal hypertensjon).

  • Klassifikasjonskriteriene til Alarcon-Segovia, 1987: Ødem i hender (“puffy hands”, artritt/synovitt, myositt, Raynauds fenomen og sklerodaktyli (akrosklerose). Blodprøver må omfatte anti-RNP antistoff.

Undersøkelser ved MCTD er nærmere beskrevet i eget kapittel


Organmanifestasjoner ved systemiske bindevevssykdommer

Systemiske bindevevssykdommer kan påvirke en rekke organer. For mer informasjon om organmanifestasjoner ved systemiske bindevevssykdommer, se de respektive kapitlene om mage-tarm og revmatisk sykdom, hjertet og revmatisk sykdom, lunger og revmatisk sykdom, nyrer og revmatisk sykdom og nervesystemet og revmatisk sykdom.

Organmanifestasjoner ved systemiske bindevevssykdommer

License

Icon for the Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License

Grans Kompendium i Revmatologi Copyright © 2021 by Øyvind Palm, Ragnar Gunnarsson og Jan Tore Gran is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License, except where otherwise noted.