Definisjon

Kronisk inflammatorisk sykdom hos barn kan påvirke lengdeveksten. Artritt nær vekstsoner kan føre til asymmetrisk vekst i ekstremiteter og vekstforstyrrelser i underkjeven. (se illustrasjon).

Kroppshøyde. Forsinket vekst eller redusert kroppshøyde er en velkjent komplikasjon blant barn med revmatisk sykdom. Vekstforstyrrelser påvirker både fysiske ferdigheter og psykososial helse. Årsakene er multifaktorielle (Zare N, 2023).

Kjeve og ansikt. Artritt i kjeveledd kan påvirke både kjeven (micrognati) og ansiktsformen (Arvidsson LZ, 2010). Vekstforstyrrelser i svelg og hals kan påvirke stemmen. Ved lineær/lokalisert sklerodermi oppstår ofte også vekstforstyrrelser med skjevhet i ansiktet, en ekstremitet eller annen kroppsdel som er affisert.

Ekstremiteter. Asymmetrisk vekstforstyrrelse i epifyser (endeledd) og metafyser (vekstsoner) er typisk for pauciartikulær juvenil artritt. Dette skyldes hyperemi (økt blodtilførsel) og overvekst i den inflammatoriske prosessen rundt vekstsonene (Brattstrøm M, 1980). Senere i forløpet kan epifysefugene lukkes for tidlig, noe som fører til redusert vekst (Ansell BM, 1981). Moderne behandling med DMARDs og biologiske legemidler har imidlertid redusert forekomsten av vekstforstyrrelser, og behovet for kirurgisk korreksjon og andre inngrep er mindre enn tidligere (Klein C, 2023).

Forekomst

Effektiv behandling med metotreksat og biologiske legemidler har de senere årene redusert systemisk inflammasjon og behovet for kortikosteroider, noe som har bidratt til å redusere forekomsten av vekstforstyrrelser. Likevel forekommer vekstforstyrrelser hos ca. 10% av pasientene (Bechtold S. 2009). En internasjonal studie med 196 barn med juvenil dermatomyositt (JDM) viste at 21% av jentene og 15% av guttene hadde vekstforstyrrelser. I tillegg opplevde 36% forsinket pubertet (Nordal E, 2020). En studie av 331 pasienter med Juvenil lupus (JSLE) viste redusert vekst hos 14,7 % av jentene og 24,5 % av guttene, samt tilsvarende forsinket pubertet (Marite Rygg, 2012).

Årsaker

Vekstretardasjon ved kronisk inflammatorisk sykdom hos barn er ofte multifaktoriell. Hormoner som veksthormon og insulin-like growth factor (IGF) påvirkes. Påvirkning av vekstsoner, epigenetiske forandringer og nedsatt næringsopptak/nedsatt appetitt er også av betydning (Cirillo F, 2017; Zare N, 2023).

Systemisk inflammasjon, behandling med kortikosteroider og redusert næringsinntak på grunn av medikamentbivirkninger (for eksempel kvalme ved metotreksat) er faktorer som kan bidra til redusert vekst. Vekstforstyrrelser er derfor mer vanlig ved høy sykdomsaktivitet og alvorlige sykdomsforløp, som polyartikulær eller systemisk JIA og psoriasisartritt. Ved artritt kan økt blodsirkulasjon initialt føre til akselerert vekst i angrepne ledd, men senere stopper veksten opp, slik at den angrepne ekstremiteten kan bli for kort. I underekstremiteter kan ulik lengdevekst medføre halting. Forsinket henvisning til barnerevmatologisk behandling og sen behandlingsstart øker også risikoen for veksthemming.

Behandling

Intraartikulære injeksjoner i affiserte ledd kan redusere risikoen for senere vekstforstyrrelser i det aktuelle leddet (Sherry DD, 2001). Tidlig oppstart med DMARDs og lavest mulig dose eller helst ingen kortikosteroider antas også å være viktig for å forhindre vekstretardasjon. Immunologisk kan IL-6, som ofte er høy ved JIA, korrelere med redusert mengde veksthormon (De B.F, Meazza C, Oliveri M., Pignatti P, 2001). IL6-hemmere (tocilizumab) er derfor lovende behandling med tanke på å redusere veksthemming (Marakami M, 2012). Alvorlig JDM og andre systemiske bindevevssykdommer krever ofte behov høye doser kortikosteroider.

Prognose

Med adekvat behandling kan en del av veksthemmingen hos noen barn hentes inn igjen i løpet av de første årene (Kearsley-Fleet L, 2015). En norsk studie av 188 kvinner og 82 menn som hadde hatt JIA i gjennomsnittlig 15 år, viste at de fleste hadde oppnådd normal lengde og ernæringsstatus, med unntak av de som hadde brukt kortikosteroider og de med systemisk JIA (Haugen MA, 2002).

Vekstforstyrrelser av andre årsaker (differensialdiagnoser)

1. Kortvoksthet

• Akondroplasi skyldes en mutasjon i et gen som kalles FGFR3 (Fibroblast Growth Factor Receptor 3). Dette genet spiller en rolle i reguleringen av beinvekst. Mutasjonen fører til overaktivitet av FGFR3-proteinet, noe som bremser lengdeveksten av bein.
• Pubertas tarda/Forsinket pubertet: Forsinket pubertet kan føre til en langsommere vekstspurt og dermed resultere i kortvoksthet, men slutthøyden er ofte normal.
• Anoreksi: Underernæring som følge av anoreksi kan føre til nedsatt vekst og dermed kortvoksthet.
• Genetiske sykdommer som akondropalsi 8se ovenfor) Buschke-0llendorfs syndrom/osteopoikilose og dermatofibrosis lenticularis disseminata, Camurati-Engelmanns sykdom (progressiv diafyse dysplasi), fibrøs dysplasi (Mcune Albrights sykdom), hyperostosis corticalis generalisata (van Buchems sykdom), hyperostosis generalisata med pachydermi (Uelingers sykdom) og Turner syndrom (se nedenfor) kan påvirke skjelettutviklingen og føre til kortvoksthet.
• Hypothyreose: Kan føre til nedsatt vekst og dermed kortvoksthet.
• Konstitusjonell utviklings forsinkelse (skjelettalder svarer til lengdevekst): Barn med konstitusjonell utviklingsforsinkelse har en normal vekstkurve, men er senere i puberteten og kan derfor være kortere enn jevnaldrende i en periode.
• Metabolske tilstander omfatter lysosomale lagringssykdommer, Fabrys sykdom, Gaucher, Krabbe, Niemann-Pick, Sandohoff, Tay-Sachs, Pompe, mukopolysakkaridose og mukolipidose. Disse kan forstyrre metabolismen og føre til nedsatt vekst.
• Panhypopituitarisme: Svikt i hypofysen og mangel på flere hormoner, inkludert veksthormon, kan føre til betydelig kortvoksthet.
• Testikulær feminisering: Denne tilstanden, også kjent som 46 XY androgenresistens, gir en feminin fenotype på tross av mannlige kromosomer, og kan være assosiert med kortvoksthet.  LH forhøyet, FSH normal.
• Turner syndrom (XO) er en kromosomforstyrrelse som ofte gir kortvoksthet, spesielt disproporsjonal kortvoksthet.
• Veksthormon-mangel kan skystorvoksthet? svar med en setning for hver tilstand: ldes genetiske mutasjoner, hypofyseaplasi eller hypoplasi, hypofysetumor, skader eller av ukjent årsak (idiopatisk)
• Østrogenproduksjon i testes. Denne tilstanden, som er X-kromosomal recessiv og rammer omtrent 1 av 20 000 menn, kan gi en feminin fenotype og være assosiert med kortvoksthet.

2) Storvoksthet

• Adiposogigantismus: Overvekt og økt fettmasse kan føre til økt vekst og dermed storvoksthet, men dette er ofte ikke proporsjonalt og kan være assosiert med andre helseproblemer.
• Adrenogenitalt syndrom AGS: En gruppe arvelige tilstander som påvirker binyrene og hormonproduksjonen og som i noen tilfeller kan føre til tidlig vekstspurt og dermed storvoksthet.
• Genetisk predisposisjon: Storvoksthet kan være arvelig, og barn kan arve gener fra sine foreldre som disponerer for økt vekst.
• Hemihypertrofi: Den ene halvdelen av kroppen er større enn den andre, noe som kan gi økt total kroppsstørrelse og dermed fremstå som storvoksthet.
• Hormonelle forstyrrelser: Forstyrrelser i hormonproduksjonen, som for eksempel overproduksjon av veksthormon, kan føre til unormalt høy vekst.
• Marfans syndrom: En genetisk tilstand som påvirker bindevevet og gir lange lemmer, høyde og ofte andre karakteristiske trekk,som samlet kan gi inntrykk av storvoksthet.
• Overernæring: Et kosthold med for mye kalorier og næringsstoffer kan føre til økt vekst og dermed storvoksthet.
• Pubertas precox (tidlig pubertet); Tidlig pubertet, både ekte (sentral) og falsk (perifer), kan føre til en tidligere vekstspurt og dermed potensielt større slutthøyde.
• Wiedemann-Beckwith Syndrom: Et overvekstsyndrom som er assosiert med økt risiko for visse typer kreft og som ofte gir storvoksthet hos barn.

Litteratur

Zare N, 2023

Cirillo F, 2017

Rygg M , 2012

Crillo F, 2017

Padeh S, 2011