Vaskulitt har spesifikke radiologiske kjennetegn. Den tekniske utviklingen bidrar til at diagnosene stilles tidligere enn før. Bildediagnostikk er viktige supplement til kliniske-, laboratorie- og histologiske undersøkelser. Også i oppfølgingen av vaskulitt-sykdommene spiller bildediagnostikk en viktig rolle (Guggenberger KV, 2020).

Fremstilling av blodkar

Konvensjonell angiografi

Konvensjonell angiografi benytter røntgenundersøkelse og kontrastmiddel for å oppnå en god fremstilling av små blodkar, inkludert små kar. Metoden er imidlertid invasiv og kan utløse akutt iskemi. Den medfører også høy stråledose. Selv om karlumen visualiseres godt, fremstilles ikke karveggen direkte. Konvensjonell angiografi har derfor i stor grad blitt erstattet av andre metoder, men brukes fortsatt når små kar skal fremstilles nøyaktig, dynamisk eller i sammenheng med terapeutisk intervensjon (Omeh DJ, 2023).

CT-angiografi

CT-angiografi gir god informasjon om stenoser, okklusjoner, ektasier, kalkinnlagring og tykkelsen i store kar kan ses. Arterie-veggfortykkelse over 2,2 mm kan regnes som patologisk (Berthod PE, 2018). Ulempene med CT-angiografi er eksponering for røntgenstråler og belastning på nyrene på grunn av kontrastmiddelet. Strålingen gjør at CT unngås hos barn, og redusert nyrefunksjon kan være en kontraindikasjon. (Fleischmann D, 2016).

MR-angiografi

MR-angiografi brukes i økende grad, da metoden ikke alltid krever bruk av kontrastmiddel eller arteriepunksjon. MR-angiografi gir god informasjon om veggtykkelse, stenoser og okklusjoner, men de minste karene fremstilles ikke, og kalk (kalsinose) kan være vanskelig å se. Angst, klaustrofobi og magnetiske fremmedlegemer kan være kontraindikasjoner (Hartung MP, 2011).

Ultralydundersøkelser

Ultralydundersøkelse medfører ikke stråling, er dynamisk og relativt rimelig. Kvaliteten er imidlertid avhengig av undersøkerens kompetanse. Ultralyd Doppler av halskar gir høy oppløsning og god vurdering av karveggen ved vaskulitt, aterosklerose, disseksjon og annen karpatologi.

PET/CT

PET/CT kan fremstille inflammasjon i store og til dels i mellomstore blodkar. Oftest benyttes 18-fluor-deoksy-glukose (¹⁸FDG) som sporstoff, og hele kroppen kan visualiseres. ¹⁸FDG tas opp i områder med inflammasjon og blir synlig ved scintigrafi. Kombinert med CT kan opptaket lokaliseres mer presist anatomisk.

Kapillaroskopi

Kapillaroskopi viser kapillærene i neglesenger. Metoden er beskrevet i eget kapittel.

Bildediagnostikk ved vaskulitt

Vaskulitt i store kar vil i tidlig stadium kunne vise veggfortykkelse i aorta og de største grenene, slik som ved temporalis arteritt eller non-kranial storkarsvaskulitt. Senere kan CT-angiografi (fortrinnsvis med kontrast) fremstille stenoser og okklusjoner som typisk ses ved Takayasus arteritt. MR-angiografi er et alternativ, men har lavere oppløsning.

Vaskulitt i mellomstore kar. Polyarteritis nodosa (PAN) viser typiske mikroaneurismer i nyrer som ikke fremstilles ved MR-undersøkelse. Kawasakis sykdom kjennetegnes av koronararterie aneurismer og stenoser som kan visualiseres ved CT-angiografi.

Vaskulitt i små kar. Ved Granulomatose med polyangiitt (GPA)/ Wegeners. kan CT påvise knuter og tumorer i lungene forenelig med granulomer og kaverner. Ved lungeblødning ses mattglassforandringer på HRCT (høy-oppløselig CT). Mikroskopisk polyangiitt (MPA) er ofte assosiert med inflammasjon og fibrose i lungevevet som også fremstilles med HRCT. Eosinofil granulomatose med polyangiitt (EGPA) viser varierende (flyktige) lungeinfiltrater med lobulær distribusjon. CT kan også vise centrolobulære knuter, bronkial fortykkelse og fortykkede interlobulære septa.

Ved Behcets sykdom kan CT fremstille typiske komplikasjoner som dype venetromboser, lungeemboli og aneurismer. Av disse vaskulære komplikasjonene er aneurismene mest alvorlig  på grunn av risiko for akutt og massiv blødning. Aneurismer påvises ved CT-angiografi, hyppigst I aorta, lunge-, subclavia- og popliteaarteriene.

Cogans syndrom manifestere seg med aortitt og utvikling av aorta-insuffisiens eller aneurismer i ca. 10% av tilfellene. Disse komplikasjonene kan påvises ved CT eller CT-angiografi. MR-angiografi har lavere oppløsning, men er et alternativ til CT ved vaskulitt «mimics» 

Differensialdiagnoser: Kliniske, radiologiske og patologi-funn ved “Vaskulitt look alikes/mimics”

Modifisert etter Jee Hye Hur, MD,1 Eun Ju Chun, MD, PhD, 2017

MR-undersøkelser. MR har lavere oppløsning enn CT og egner seg ikke for fremstilling av små og mellomstore kar. Ved vaskulitt i store kar kan MR og MR-angiografi imidlertid fremstille arterien på en tilstrekkelig måte uten risiko for skadelig effekt av stråling.

Ultralyd. Ultralyd-undersøkelser ved vaskulitt er beskrevet i eget kapittel

Bildediagnostikk av luftveier og orbita

Lunger. Computer tomografi (CT) brukes ofte som initial undersøkelse ved mistanke om vaskulitt i lungene. Tidligere var høy-oppløselig CT (HRCT) mye brukt, da denne gir god fremstilling av lungeparenkymet uten å bruke mye stråling. Tettere strukturer som tumorer fremstilles imidlertid utilstrekkelig med HRCT. I økende grad brukes derfor volum-CT og lignende metoder, som gir en mer komplett fremstilling.

Ved vaskulitt kan CT fremstille aneurismer i lungekar (Behcets), stenoser (Takayasus), tromboembolier/lungeemboli (inflammasjon ved ANCA-vaskulitt og storkarsvaskulitt) og granulomer (GPA, EGPA). Konvensjonelle røntgenbilder kan også påvise patologiske forandringer, men er mindre sensitive, slik at aktuelle forandringer lett overses.  CT av lunger: Vennligst se kapittelet om lungesykdommer.

Orbita og øvre luftveier. Karakteristiske forandringer kan påvises i orbita (og retroorbitalt), bihuler, nese, hørselsorgan og trachea ved granulomatose med polyangitt (GPA) og ved eosinofil granulomatose med polyangitt (EGPA), sjeldnere ved mikroskopisk polyangiitt (MPA). Typiske bildediagnostiske funn i nese er perforasjon av neseskilleveggen i tidlig sykdomsfase. I bihuler ses fortykket mukosa med markert fortykket vegg (osteitt). Det er utviklet systemer for å skåring utbredelsen ved CT (Holme SS, 2019). Undersøkelsene fremstiller også hørselsorganet slik at væske i mastoid, vaske eller granulomer i mellomøret og det indre øret også påvises.

Generelt vises patologiske forandringer i skjelettet best ved CT, mens MR er best på fremstilling av bløtdelsvevet og ødem/benmargsødem ved inflammasjon. Ved relapsing polykondritt  kan trakealkollaps ses på ekspirasjonsbilder ved CT. PET/CT kan vise granulomer i lunger, øvre luftveier og andre organer. Granulomer tar opp ¹⁸FDG med lav, moderat eller høy intensitet.

Tabell. Modifisert etter Guggenberger KV, 2020

Litteratur

Guggenberger KV, 2020

Schmidt WA, 2013

Versari A, 2017 (store kar)

Sinhal M, 2019 (små og mellomstore kar)

Holme SS, 2019 (CT av bihuler ved GPA)